Slik styrer de butikken i Rælingen

RÆLINGEN

Korrupsjonsavsløringene ved Nedre Romerike vannverk i 2005 ga Rælingen og de fem andre eierkommunene en saftig lærepenge. Ryddesjauen etterpå resulterte ikke bare i nye selskapsstyrer, men i en helt ny måte å tenke og utøve eierskap på.

Nå følges moderne prinsipper for eierstyring, nedfelt i eiermelding, selskapsavtaler, folkevalgtopplæring og klart definerte roller og prosedyrer for saksbehandling.

– Vi har hatt en bratt læringskurve og har ryddet voldsomt, forteller rådmann Eivind Glemmestad.

Alltid to på eiermøter

Mai og juni er en travel tid for ordfører Sand, som eierrepresentant for Rælingen i alle kommunale og interkommunale selskaper. Men vedtak i formannskapet forteller ham hvordan han skal stemme. Er det rom for skjønn, rådfører han seg med en medfølgende opposisjonspolitiker.

Rælingen har fire kommunale aksjeselskaper og er medeier i fem IKS-er.

Bjørg Ottesen (Frp) er Ap-ordførerens makker på generalforsamlingen i vekstbedriften Aktivum Rælingen AS. Bare ordføreren har stemmerett, men Ottesen er fornøyd med ordningen.

– Saker kan vi være uenige om, men ikke måten vi styrer selskapene på. Dette fungerer veldig godt, sier hun.

Også ordføreren synes det er godt å ha med en fra opposisjonen når han skal ivareta kommunens eierinteresser.

– Det kan dukke opp argumenter som ikke har vært drøftet i formannskapet. Da er det veldig fint at både posisjon og opposisjon er til stede. Det er jo lov å bruke hodet, og så er vi to som kan rapportere tilbake til formannskapet.

Egenerklæring

Alle som representerer kommunens eierinteresser må avlegge en egenerklæring til revisor. Den forteller at de har fått eierskapsopplæring og viser at de kjenner sin egen rolle og selskapets grunnleggende dokumenter.

Ordfører Sand har lært leksa og tegner og forklarer overfor Kommunal Rapport:

– Administrerende direktør rapporterer til styret og ingen andre, og styret rapporterer til representantskap/generalforsamling, som ivaretar eierinteressene. Styrets eneste oppgave er å drive selskapet på en god måte.

Ordføreren blander seg ikke inn i styrets saksbehandling. Han lar heller ikke daglig leder eller styret få påvirke eierorganets beslutninger, annet enn ved å gi saksopplysninger.

– Hvis administrerende direktør og styreleder hadde stått til rors i representantskapet, hadde vi fått beslutninger som ikke var forankret i kommunestyret, mener Sand.

3. Ingen dobbeltroller

Valg på selskapsstyrer skjer etter innstilling fra en valgkomité, nedsatt av eierorganet. Alle selskaper Rælingen er medeier i, skal ha et profesjonelt styre med kompetanse innen jus, den type virksomhet selskapet driver og annen nødvendig kompetanse. Både styre- og politikererfaring anses som nyttig.

– Det kan godt sitte politikere i styret, men de kan ikke samtidig sitte i kommunestyret, påpeker ordføreren.

1. november skjer lovendringer som gjør at styremedlemmer automatisk blir inhabile i kommunestyre/formannskap i alle saker som angår selskapet. Rælingen praktiserer dette fra før. Kommunens ordfører sitter da heller ikke i noe styre.

– Jeg ville ikke klart å leve med en slik dobbeltrolle. Da måtte jeg ha fratrådt min lederrolle i formannskap og kommunestyre, sier Ap-ordføreren.

Han ersmertelig klar over at slike dobbeltroller var normalen også i hans kommune før vannverkssaken, og fortsatt er det i mange andre kommuner. Nå synes det helt utenkelig, både for posisjon, opposisjon og administrasjon i Rælingen.

– Hadde jeg foreslått meg selv som styreleder, ville formannskapet reagert. Rådmannen ville også ha frarådet det, sier Sand, og får bekreftende nikk fra opposisjonspolitiker og rådmann.

– Alle er blitt veldig opptatt av å ha ryddige forhold, sier Ottesen.

– Å ha enkeltpolitikere i selskapenes styrer, er ikke å ha politisk styring. De sitter der jo som enkeltpersoner. Kommunens offisielle politikk skal vedtas i kommunens, og ikke selskapets, organer. Det er et veldig viktig prinsipp, sier Glemmestad.

4. Grundig saksutredning

I Rælingen blir alle saker som skal opp i representantskap/generalforsamling behandlet i formannskapet på forhånd. Store og prinsipielle saker behandles i kommunestyret. Sakene utredes først av selskapene, og deretter av et eiersekretariat med saksbehandlere fra alle eierkommuner, før rådmannen fremmer innstilling.

Eiersekretariatet har nylig utredet nytt sorteringssystem for det interkommunale avfallsselskapet ROAFS. Investeringen på rundt 170 millioner kroner skal nå behandles i formannskapet, før den går videre til representantskapet. Det er slutt på den tiden egenrådige direktører og godtroende styrer kunne foreta slike storinnkjøp på egen hånd.

– Saksgangen tar kanskje litt lengre tid. Til gjengjeld er sakene grundig utredet, og vi får mer kvalitet på tjenestene, til lavest mulig risiko og riktig pris. Det er jo skattebetalernes penger, påpeker ordføreren.