Nyheter
Slakter KS-rapport om tilflytting
Enkle forklaringer på hvorfor noen kommuner får snudd befolkningsveksten, finnes ikke. Derfor holder ikke KS-rapport om temaet mål, mener andre forskere på feltet.
Hastverksarbeid med en tydelig mangel på faglige perspektiver og referanser, er den harde dom fra professor Nils Aarsæther ved Institutt for planlegging og lokalsamfunnsforskning (IPL) ved Universitetet i Tromsø (UiTø). Den ferske utredningen heter “Kommuner med sterkt fallende folketall” og har sett fem kommuner som har snudd folketallsutviklingen og fått økonomisk vekst.
Rapporten er laget av Agenda Utredning og Utvikling på oppdrag av KS. Den analyserer den virkningen fallende folketall har på økonomi og tjenester hos kommunene, samt potensialet til lokale motstrategier. Fagleder Rune Bye i KS Utredning og kommuneøkonomi sier at formålet med rapporten var å få vite hvorfor eksempelkommunene hadde klart seg i forhold til sammenlignbare kommuner.
Mangelfull analyse
Ifølge rapporten har de fem eksempelkommunene Fyresdal i Telemark, Storfjord i Troms, Os i Østerdalen, Etnedal i Valdres og Vikna i Nord-Trøndelag klart å snu utviklingen ved å mobilisere lokale ressurser. Viktige faktorer er aktiv næringspolitikk for å skape arbeidsplasser, gunstige bostedsforhold, markedsføring og kommunaltjenester. Rapporten kostet 600.000 kroner, og nå viser det seg at de utvalgte kommunene er gjenstand for mangelfull analyse.
- Det er tydelig at utredningen ikke har fanget opp viktige hendelser over tid, både lokalt og i omgivelsene, som kan ha påvirket befolkningsutviklingen, sier professor Aarsæther i Tromsø. Han nevner nedleggelser og etableringer av bedrifter.
- Rapporten inneholder gode ansatser, men det er veldig mye statistikk som ikke sier så mye, mens de gode historiene er fragmentariske, påpeker professoren.
- Nesten naivt
Historieprofessor Einar Niemi ved UiTø avviser også enkle forklaringer på hvorfor befolkningsutviklingen har snudd i enkeltkommuner.
- Man hevder at Storfjord skylder sin suksess til aktiv næringspolitikk, lokal tilhørighet, kulturelt mangfold med samer og kvæner, samt religiøse menigheter og sterk identitet. Dette er noe som gjelder for en rekke kommuner i regionen som ikke opplever befolkningsvekst og næringsutvikling, sier Niemi. Han er blant regionens fremste kjennere og trekker fram en samisk og flerkulturell kommune som Nesseby i Finnmark, som har satset sterkt på identitetsbygging, kultur og næringsutvikling, men som ikke har lyktes med å demme opp for befolkningsstagnasjon og -nedgang.
Ifølge Tor Dølvik, som har skrevet rapporten, var det ikke mulig å bore dypere i problematikken innenfor KS-oppdragets rammer.
- Fem avgrensede casebeskrivelser gir ikke sikker kunnskap om hvorfor utviklingen har snudd. Men vi har sammenstilt informasjon som gir relevante forklaringsmodeller og enkelte svar, sier Dølvik.
Han framhever at kommunene selv kan bidra til å snu utviklingen, men at veien til suksess ligger mer i å mobilisere lokalt ressursgrunnlag enn i å kopiere oppskrifter fra andre kommuner.
Rune Bye i KS vil ta med seg kommentarene fra forskerne i Tromsø.
- Men jeg vil understreke at det virkelig alvorlige er at mange kommuner har falt så mye i folketall - opp til 5 til 6 prosent årlig. Det er noe vi har vært nødt til å se nærmere på, sier Bye.