Offentlighetsloven

For å følge opp de signaler som ble gitt i meldingen og under behandlingen av den i Stortinget, har Justisdepartementet allerede sendt forslag til enkelte endringer i offentlighetsloven ut på høring. Høringsfristen er 9. november.

Hvorvidt det bør foreslås ytterligere endringer i loven av mer prinsipiell karakter, vil bli vurdert av et offentlig utvalg som etter planen skal nedsettes i løpet av inneværende måned.

Offentlighetsloven knesetter et generelt prinsipp om at forvaltningens saksdokumenter i utgangspunktet er offentlige, og at hvem som helst kan kreve å få gjøre seg kjent med det offentlige innholdet av dokumenter i en bestemt sak. Avgrensningen av offentlighetslovens anvendelsesområde er stadig gjenstand for diskusjon, og på enkelte felt har grensen vist seg vanskeligere å trekke enn på andre.

Hva som er et forvaltningsorgan i lovens forstand er særlig vanskelig å ta stilling til i tilfeller der en virksomhet er organisert som et selvstendig rettssubjekt, for eksempel som aksjeselskap eller stiftelse, og hvor virksomheten samtidig har en organisatorisk eller økonomisk tilknytning til stat eller kommune. Det må i disse tilfellene foretas en konkret helhetsvurdering av rettssubjektets status, og i den forbindelse vil den rettslige organiseringen av selskapet, stiftelsen etc ikke uten videre være avgjørende for om virksomheten må underkaste seg offentlighetslovens regler.

Momenter som må tas i betraktning i en slik avveining, vil for eksempel være virksomhetens art, graden av organisatorisk og økonomisk tilknytning til det offentlige, om virksomheten har faktisk eller rettslig monopol, og i hvilken grad selskapet er et redskap for offentlig politikk.

Det er antatt at Norges Bank og AS Vinmonopolet går inn under offentlighetslovens generelle virkeområde, mens oppfatningen har vært at Statoil faller utenfor.

Kommunale og interkommunale energiverk har i den senere tid vært et særlig omdiskutert tema, og Justisdepartementets lovavdeling har nylig (30.06.99) avgitt sin endelige vurdering av hvorvidt Sandefjordregionens energiverk AS, som er et tilnærmet rent nettdriftsselskap, er omfattet av offentlighetsloven. Under tvil konkluderte lovavdelingen med at energiverket bør anses omfattet av loven. Ved vurderingen ble hovedvekten lagt på selskapets offentlige eierskap, og at energiverket har oppgaver med tilnærmet faktisk monopol.

Prof dr juris Eivind Smith har på sin side avgitt en betenkning vedrørende offentlighetslovens anvendelse på Viken Energinett AS (12.10.98). Han stiller seg kritisk til det han oppfatter som lovavdelingens argumentasjon til fordel for å klassifisere selskaper med nettdrift som dominerende virksomhet (deriblant Viken Energinett AS) som forvaltningsorgan i relasjon til offentlighetsloven. Etter Smiths oppfatning lar en slik klassifisering seg ikke forsvare.

Behovet for klargjøring av rettstilstanden når det gjelder offentlig eide selskapers forhold til offentlighetsloven, er ett av de temaer som vil bli drøftet nærmere av det nye utvalget.

Skrevet av: Mette Jenssen