Ny rådmann i Nittedal

- Hvordan er overgangen fra å være headhunter til å bli rådmann?

- Stor! Det er mange flere arbeidsoppgaver og større bredde i oppgavene.

- Hvorfor vil du så gjerne være rådmann?

- Jeg ønsker å få brukt den erfaringen jeg har fra ulike arbeidsfelter. Jeg har lang erfaring med budsjettarbeid, samhandling med politikere og ledelse, og jeg har relativt god oversikt over arbeidsområdene. Det er fornuftig for byråkrater å se hvordan livet er i praksis. I tillegg er jeg sosial og liker å snakke med folk.

- Hva er den største utfordringen for Nittedal?

- Jeg kan ikke svare så nøye etter bare en uke i jobben, men først og fremst må jeg få i havn budsjettet.

- Du bor i en annen kommune enn du skal jobbe i og for. Er det problematisk?

- Det er helt greit. Når jeg er på jobb, kommer jeg nær innbyggerne, og når jeg har fri, er det greit med litt avstand.

- Hvordan vil du karakterisere deg selv som leder?

- Tydelig, åpen og ærlig!

- Hvis du ble redaktør for en utgave av Kommunal Rapport, hvilken sak ville du prioritere?

- Da ville jeg brukt hele avisa på å skrive om offentlige anskaffelser. Jeg har sett hvordan det står til, blant annet i kommunene, og de har mye å vinne på å lære mer om dette. Det er ofte tilfeldighetene som rår. Kommunene kan spare mye penger ved riktige og nøytrale prosesser.

- Du får velge hvem du vil ha med på en middag for to. Hvem velger du?

- Barack Obama. Jeg har lest hans første bok og ble begeistret. Han har en personlighet og en bakgrunn som inspirerer. Hvis Obama skulle være opptatt, kunne jeg tenke meg å spise middag med Bill Clinton.

- Hva er favorittnettstedene dine?

- Det skal selvfølgelig bli Kommunal Rapport, men til nå er det blitt mye Turistforeningen, yr.no og Friskis og Svettis´ nettsider.

- Hvilken bok vil du anbefale?

- «En halv gul sol» av Chimamanda Adichie. Dette er en fantastisk bok om Biafra og en krig vi har glemt.

- Hva gjør du på fritida?

- Jeg er styremedlem i DNT Oslo (Turistforeningen) og landsstyremedlem, så det blir mye friluftsliv. Jeg går på ski så sant det er snø i løypene, og jeg bruker marka mye. Familien har også en gård i Strømstad som krever innsats, og en hest i Skåne, hvor min ene datter går på skole. Jeg rir når jeg har muligheten til det. Våre to hunder krever også sitt.

Skrevet av: Britt Glosvik