Norgesrekord som rådmann

- Hvorfor ble du rådmann?

- Jeg startet på Kommunalhøyskolen i Oslo i 1966. Utdannelsen ga meg en bred og allsidig kunnskap om kommunedrift. Da jeg begynte å søke på rådmannsstillinger etter studiet og fikk tilslag, var det gjort.

- 38 år som rådmann er lenge. Hvordan har du holdt ut?

- Man må ha en personlig legning for å klare det. Folk sier jeg er lite kontroversiell. Jeg står ikke på krav og standpunkter. Jeg er en kompromissets mann. Men jeg har også fått høre at jeg kan være bestemt og sta. Min rolle som rådmann er å være teamleder. Jeg er lyttende i forhold til politikerne og ekstremt lojal. Uansett hva jeg og organisasjonen måtte mene, så er det politikerne som bestemmer.

- Hvordan har rådmannsrollen forandret seg i løpet av disse 38 årene?

- En rådmann for 38 år siden hadde greie på det meste. I dag er han eller hun mer en administrator og koordinator med mange fagfolk rundt seg. Kommunens oppgaver har også eksplodert. Da jeg startet som rådmann i 1969, eksisterte det knapt barnehager. Eldreomsorgen og skolene har også fått et nytt innhold. I dag er sykehjem som et lite b-sykehus.

- Hva synes du om det?

- Det er både og. Jeg er kritisk til de mange reformene vi har fått servert. For eksempel HVPU-reformen. I god, norsk nissedraktånd tok vi alle psykisk utviklingshemmede ut av institusjon og inn i egne hjem i kommunene. Problemet ved slike reformer er at man drar alle under én kam. Jeg tror mange tunge brukere ville fått et mer meningsfylt liv på institusjonen sammen med likesinnede, istedenfor å nærmest bo i et fengsel i eget hjem.

- Hvor mange ordførere har du overlevd?

- Fire i Flesberg og fem i Tysvær.

- Hvordan har det vært?

- Helt ålreit. Jeg har ikke hatt problemer med noen.

- Hva husker du best fra rådmannslivet?

- Den dagen i 1981 da vi fikk beskjed om gassutbyggingen på Kårstø. Det revolusjonerte min hverdag.

- Fortell!

- Frem til da slet vi med økonomien. I dag har vi et driftsbudsjett på en halv milliard kroner og 1.100 ansatte. I tillegg er tjenestetilbudet på et meget høyt nivå.

- Hva skal du gjøre nå når du blir pensjonist?

- Det har jeg ikke tenkt på ennå. Kan jeg komme med et lite hjertesukk fra sidelinjen?

- Fyr løs.

- Jeg syns folk har altfor store forventninger til det offentlige. Vi er i ferd med å bli en lat og kravstort nasjon. Gatelys skal stå på 24 timer i døgnet, og veiene skal være i topp stand. Til og med lekeplassene skal ryddes og holdes i orden av kommunen. Med de gode økonomiske utsiktene i fremtiden, lurer jeg på hvor dette skal ende.