Nedlegger enhetsfylket

Noe av det siste Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) gjorde før hun sluttet som kommunalminister, var å avslå søknaden fra Møre og Romsdal fylke om å forlenge prøveperioden med enhetsfylke.

Fra nyttår vil Møre og Romsdal igjen være en vanlig fylkeskommune, uten felles funksjoner og ansatte med Fylkesmannen. Begrunnelsen fra Kleppa er dels at forsøket da har vart i seks år, dels at forvaltningsreformen iverksettes fra nyttår. Både fagdepartementer og fylkesmannen har frarådet en videreføring av enhetsfylket.

– Tiden er ikke inne for å sette i gang med nye forsøk med enhetsfylke og oppgavedifferensiering. Nå skal forvaltningsreformen iverksettes og vi skal høste erfaring fra de endringene reformen fører med seg, sier Kleppa i sin siste pressemelding som kommunalminister.

Siden 2004 har fylkeskommunen og deler av fylkesmannsembetet i Møre og Romsdal vært organisert som ett forvaltningsorgan under fylkesdirektør Ottar Guttelvik. Fylkesmannens klage- og tilsynsoppgaver har fortsatt ligget til Fylkesmannen, mens utviklings- og utredningsoppgavene – med tre firedeler av de ansatte – har ligget til enhetsfylket.

Fra nyttår skal alt tilbake til det gamle.

– Det er dumt, men forventet, sier fylkesdirektør Guttelvik til Kommunal Rapport.

– Hva har dere oppnådd med enhetsfylket?

– Vi har fått til en bedre regional forvaltning, som er mer effektiv og mer tydelig overfor brukerne. Vi har kommet godt ut av evalueringene. Både kommuner og bedrifter er mer fornøyde med oss enn før.

Fylkesdirektøren mener enhetsfylket ikke har fått lov til å ta ut full effektiviseringsgevinst. Årsaken er at Kommunaldepartementet ikke har tillatt dem å slå sammen arkiv-, økonomi- og personalsystemene for de to organisasjonene.

Møre og Romsdal fylke hadde søkt om å få fortsette forsøket med visse nye elementer. Blant annet ønsket det å prøve ut oppgavedifferensiering innen landbruk, miljø og samferdsel. Men Kommunaldepartementet synes ikke dette er nok nytt til å forsvare en videreføring av forsøket. Det viser også til at forsøksloven setter seks år som en grense for hvor lenge forsøk kan vare.