Nav-ekspert mener staten har komplisert Nav-reformen

- Ett av de ukloke grepene er at de sentrale pensjonsenhetene ble opprettet før rutiner og hjelpemidler var på plass. Det kan se ut som prosessen ble altfor dårlig forberedt, og at den hittil bare har skapt merarbeid lokalt og regionalt, sier han til Kommunal Rapport.

Glomseth kjenner Nav-reformen både fra kommunal og statlig side. Gjennom sitt eget firma, SOFAK, gir han kommuner råd ved etableringen av Nav-kontor. For tiden er han også leid inn av en av Nav-etatens forvaltningsenheter for å hjelpe dem å få orden på sine saksbehandlingsrutiner.

Nye, sentrale enheter skulle få pensjons- og trygdesakene raskere unna og avlaste de lokale Nav-kontorene. Resultatet er det motsatte, lengre ventetid for publikum og omdømmekrise for hele reformen.

Ekstra belastning

Denne uken har Nav-etaten omsider kommet à jour med behandlingen av dagpenger. Arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie tok mandag med seg selveste Kong Harald til Nav Asker for å skape blest om den gode nyheten.

I Aftenposten samme dag uttrykte Saglie tvil om Nav-reformen lar seg gjennomføre som et partnerskapet mellom stat og kommune. Organiseringen av Nav-kontorene er for tungvint, hevdet han, og viste til at denne bestemmes av partene lokalt, ikke av Nav sentralt.

Ifølge Glomseth har Saglie selv komplisert reformen, gjennom opprettelsen av forvaltningsenhetene. Det slås også fast i en fersk rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet (Afi) om utvikling og utfordringer ved de lokale Nav-kontorene.

“Etableringen av forvaltningsenheter har representert en ekstra belastning, i alle fall ved en del av de lokale Nav-kontorene”, heter det i rapporten. Den er skrevet av Tone Alm Andreassen og Kristin Reichborn-Kjennerud, og er en del av evalueringen av Nav-reformen.

Tappet for kompetanse

Fra kommunesektoren ble det protestert heftig da Arbeids- og velferdsdirektoratet ville sentralisere behandlingen av trygdesaker samtidig med etableringen av de lokale Nav-kontorene. 1.400 lokale trygdeansatte ble flyttet over i 35 nye forvaltningsenheter. Hensikten var å avlaste de lokale Nav-kontorene, slik at de fikk frigjort tid til å veilede og følge opp brukerne.

Men det er det motsatte som har skjedd, ifølge Afi, som har intervjuet ledere og ansatte ved 27 Nav-kontorer. 18 av dem er pilotkontorer, som ble etablert høsten 2006. De øvrige 19 ble etablert høsten 2007 og hadde eksistert i trekvart år da undersøkelsen ble foretatt.

Forskerne slår fast at de sentrale enhetene tappet lokalkontorene for trygdefaglig kompetanse. Dette økte presset på de få som ble igjen, samtidig som de må forholde seg til stadig nye omorganiseringer, fagsystemer og regelverk. Resultatet er at de ikke får ro til å konsentrere seg om oppgaveløsning og tjenesteyting.

Ikke som forventet

De nye forvaltningsenhetene har også forsinket saksbehandlingen, slik at publikum har måttet vente i månedsvis på sine trygdeytelser. Samtidig mangler de fullstendig kontroll på sine utbetalinger, ifølge en rapport fra Riksrevisjonen, som Aftenposten har fått tilgang til. Ifølge avisa reiser Riksrevisjonen spørsmål ved de risikovurderingene Arbeids- og velferdsdirektoratet gjorde før opprettelsen av forvaltningsenhetene.

Assisterende arbeids- og velferdsdirektør Yngvar Åsholt medgir at det har tatt lengre tid enn forventet å få forvaltningsenhetene til å fungere som de skal, særlig i Oslo og Hordaland.

- At vi ikke har klart å betale ut dagpenger i tide, skyldes at vi her ikke har lyktes helt med rutiner, bemanning og effektivitet, kombinert med økt ledighet. Men vi er ikke i tvil om at det var framtidsrettet og riktig å sentralisere saksbehandlingen, sier Åsholt til Kommunal Rapport.

- Var også tidspunktet riktig?

- Det kanalltids diskuteres. Men vi er rimelig sikre på at hvis de lokale Nav-kontorene skal bli gode på individuell oppfølging, så må de slippe saksbehandlingen.

Nav-etaten gjennomgår nå situasjonen ved forvaltningsenhetene på nytt. Åsholt utelukker ikke at noen oppgaver igjen kan bli delegert til de lokale Nav-kontorene.

- Vi vil vurdere om det er noen veldig enkle vedtak som kan håndteres på lokalkontorene og om vi kan tillate det. Ingen ting er hogd i stein. Men at hovedgrepet var fornuftig, er det ingen diskusjon om, sier han.

Glomseth utelukker ikke at forvaltningsenhetene kan komme til å effektivisere saksbehandlingen i Nav, når teknologi og kompetanse omsider kommer på plass.

- Forutsetningen vil være at de lokale Nav-kontorene får tilstrekkelig kompetanse til å ivareta brukernes behov for informasjon om egen sak. Slik det fungerer i dag, bruker spesialenhetene altfor mye tid på håndtere henvendelser fra brukerne, på bekostning av saksbehandling.

Bedre enn sitt rykte

Nav-reformen er mye bedre enn sitt rykte, mener Harald Danielsen, Arendal-rådmann og leder av rådmannsutvalget.

- Alt er ikke trist og leit. Det er veldig synd hvis alt som er bra drukner i problemene i de største byene. Særlig mindre og mellomstore kommuner har fått til veldig mye bra i Nav-regi, sier han, og trekker spesielt fram samarbeidet mellom stat og kommune om å få sosialklienter ut i arbeid ved hjelp av kvalifiseringsprogrammet.

Danielsen minner også om at mange små kommuner verken hadde trygdekontor eller Aetat tidligere, men nå får Nav-kontor. For dem betyr Nav-reformen en desentralisering, påpeker han.

- Utfordringene ligger først og fremst i forvaltningsenhetene, og det at alle vedtak om statlige ytelser skjer her, i stedet for lokalt, mener lederen av rådmannsutvalget.

Han mener staten bør se nærmere både på sine vedtaksprosedyrer, sin vilje til å delegere myndighet til førstelinjen og ikke minst sine styringssystemer.

- Noe av reformens svøpe, er den ekstreme målingen av aktiviteter framfor resultater.

Sliterkontorer

Ifølge Afi fungerer pilotkontorene stort sett bedre enn de nyere. Ting går seg til etter hvert. Men mens noen kontorer utvikler seg positivt, er det andre som sliter tungt eller er i en negativ spiral.

Sliterkontorene har høyt sykefravær, høy turnover og mange ansatte som ikke synes de har fått tilstrekkelig opplæring i sine nye oppgaver. Ofte er ledelse og ansatte også uenige om hvordan kontoret bør organiseres. I noen tilfeller sverger ledelsen til generalistmodellen, altså at alle ansatte bør kunne hele spekteret av tjenester, mens de ansatte ønsker å opprettholde en viss grad av spesialisering. Men det finnes også kontorer der de ansatte større grad av tverrfaglighet enn det ledelsen legger opp til.

- Vi har sagt at en modell der alle skal kunne alt, er en helt urimelig og umulig modell, sa Nav-direktør Sagli til Aftenposten mandag.

Assisterende direktør Yngvar Åsholt er litt mer nyansert.

- I mindre kontorer med to-tre ansatte, er det ikke til å unngå at medarbeiderne må dekke mange fagområder. Men vi anbefaler at store og mellomstore kontorer organiseres slik at ikke alle må kunne alt, sier han til Kommunal Rapport.

Hans Gunnar Glomseth i SOFAK er ikke enig.

- Hvis vi oppgir generalistmodellen, har vi oppgitt hele Nav-reformen. Modellen betyr ikke at alle skal kunne alt, men at brukeren skal forholde seg til en og samme veileder, uansett hva slags stønad vedkommende får utbetalt, sier han.

- Ingen har gjennomført generalistmodellen i dag. Det er også helt urealistisk med dagens regelverk og ordninger, legger Glomseth til.

Innføringen av en ny ordning som vil forenkle regelverk ogsamarbeid, ble nylig utsatt på grunn av dagpengekaoset.

For mye på ett sted

Glomseth synes Nav-debatten er problematisk, fordi den ikke skiller mellom omstillingsproblemer og grunnleggende svakheter ved reformen. Selv mener han mye dreier om overgangsproblemer, forsterket av økt arbeidsledighet.

Men mange kommuner skaper også unødige vansker for reformen ved å legge for mange tjenester til Nav-kontoret, mener Glomseth. Han mener kontorets tjenester bør begrenses til det som dreier seg om dets kjerneoppgaver: Oppfølging knyttet til inntektssikring og kvalifisering for arbeid. Verken terapi eller miljøarbeid hører hjemme her, mener rådgiveren.

- Nav-kontoret kan ses på som et fotballag. Spillerne bør ha ulike ferdigheter, men de må i alle fall være enige om at det er fotball de skal spille!