Mye skjult korrupsjon

Kvamme leder granskningsavdelingen i revisjons- og rådgivningsselskapet PricewaterhouseCoopers (PWC), har bakgrunn fra politietterforskning og har blant annet ansvaret for å følge opp firmaets rammeavtale med Oslo kommune om granskning.

Han mener kommunene i mye større grad enn i dag kan avsløre mistenkelige transaksjoner tidlig - gjerne før utbetalingen skjer og risikoen for tap oppstår. For å gjøre det, trengs lister av kjennetegn på hva som kan være starten på en mistenkelig transaksjon - og kunnskap om disse kjennetegnene hos de ansatte.

Risiko

- Kommunene må risikoanalysere alle deler av virksomheten og spørre: Hvor er vi utsatt for misligheter og korrupsjon? Hvilke forebyggende tiltak trenger vi? Det er viktig å finne det som er spesielt for de forskjellige delene av virksomheten, sier Kvamme.

- Alle ansatte må drilles i hva de skal se etter. Jeg tror ikke mange kommuner gjør det i dag, men det er de ansatte som oftest oppdager mistenkelige forhold, påpeker han.

Det er gjerne tilfeldigheter som gjør at sakene kommer for dagen. Korrupsjonsskandalen i Undervisningsbygg i Oslo kommune, ble for eksempel først oppdaget da den kommuneansatte gikk i banken like før nyttår og tok ut store pengebeløp. Over nyttår satte han pengene inn igjen. For banken var det et typisk kjennetegn på en mistenkelig transaksjon, og Økokrim ble varslet.

I Bærum ble korrupsjon oppdaget av fylkesskattekontoret, fordi noen leverandører hadde mistenkelig stor inntektsvekst, uten tilsvarende vekst i antall ansatte.

Stikkprøver

Kvamme mener det er viktig med stikkprøver av fakturaer. Flere saker kunne vært oppdaget med kontroll av at det er samsvar mellom det som er levert eller gjort av arbeid, og det som blir fakturert.

- Hvis saksbehandleren vet at ingen sjekker, kan han legge inn eller godkjenne en faktura med uriktig innhold. Flere saker har vist hvor viktig det er med uavhengig kontroll av leverandører. Det finnes verktøy i dag for å teste uavhengighet, eller om ansatte har roller i firmaer som leverer til kommunen.

Kommunene må sjekke sine egne leverandører. Firmaer som bare har kommunen som kunde, kan være indikasjon på at det trengs en grundigere kontroll. Å sjekke fakturanumre kan også være lurt. Hvis en leverandørs fakturaer til kommunen er i nummerrekkefølge, kan det også være et tegn på at noe er galt fatt.

Korrupsjonsjegeren etterlyser også noen grunnregler som kan virke firkantede, men som kan hindre en del korrupsjon. Ansatte bør for eksempel ikke kunne handle hos kommunale leverandører. Da hindrer kommunen at leverandørene enten gir ansatte kraftige rabatter, eller utfører arbeid hos den ansatte, som de baker inn i fakturaen som sendes til kommunen.

Kvamme mener dette er utbredt, og understreker at lederne må gå foran og vise riktige holdninger.

Rutiner for varsling

Selv om ledelsen må gå foran, advarer Kvamme mot å stole utelukkende på de typiske kommunale varslingsrutinene, der du skal gå til din nærmeste overordnede.

- Arbeidstakerne bør kunne velge å gå forbi nærmeste leder når de varsler. Særlig er det aktuelt ved mistanke om at lederen er involvert i eller ser ut til å ha akseptert de kritikkverdige forholdene. Det trengs rutiner og et system for å ta imot varslinger som gir arbeidstakerne trygghet for at informasjonen behandles på en sikker og riktig måte. I særlige tilfeller bør det være lov å varsle anonymt. Det sier seg selv at en rutine med krav om varsling til nærmeste foresatte, ikke er egnet i de fleste tilfeller, sier Kvamme.

Skrevet av: Ole P. Pedersen