Millioner å spare

- Kommunene må få mer makt ved kjøp av programvare. De må kreve tilgjengelighet og åpenhet av leverandøren, sa Werp i sitt innlegg på konferansen GoOpen på Folketeatret i Oslo.

Ordføreren fra Øvre Eiker utfordrer kommunene til å stille krav til leverandører av fagsystemer i forhold til åpenhet, lisenser, tilgang til koder og bruk av åpne standarder.

Utarbeider strategi

GoOpen blir arrangert av Friprogsenteret og har slagordet «Åpenhet lønner seg». Werp er styreleder for senteret, som er et nasjonalt kompetansesenter for fri programvare. Øvre Eiker er i gang med å utarbeide en strategiplan for bruk av fri programvare.

- Gjennom dette arbeidet vil vi finne ut hvordan vi kan spare ressurser og samtidig skape bedre velferdstjenester, sier Werp til Kommunal Rapport.

Kan spare millioner

Akkurat hvor mye kommunen kan spare, er et av spørsmålene som skal besvares i arbeidet med planen. I dag har kommunen lisenskostnader for 2-3 millioner kroner i året.

Ifølge Heidi Arnesen Austlid, direktør ved Friprogsenteret, er det blitt gjort noen tester i enkeltkommuner.

- En kommune hadde 1,8 millioner kroner i lisenskostnader over en treårsperiode. Ved å bytte til de frie kontorprogrammene Open Office og Zimbra ble kostnadene redusert til 200.000 kroner, sier hun til Kommunal Rapport.

Hun understreker at dette er forskjellig fra kommune til kommune, blant annet vil det koste penger å kvitte seg med den gamle programvaren.

Det kan være problemer knyttet til bytte av kontorprogramvare fordi den ikke passer med de store fagsystemene kommunene også bruker. Friprogsenteret har fått midler til å utvikle samhandlingssystemer som skal løse disse problemene.

Må bruke tid

Ordfører Werp er opptatt av at kommunene kan sette seg selv i en vanskelig situasjon dersom de benytter seg av kun én leverandør og overlater kontrollen til denne.

- Hvis vi ønsker å skape kontakt med innbyggerne og ha evne til å kommunisere med dem må vi skape en større kontaktflate. Men kommunene må være forberedt på at dette tar tid og ikke ha hastverk i arbeidet, sa Werp, som håper å kunne ta i bruk åpnere systemer i samarbeid med andre kommuner i Drammensregionen.

Friprogsenteret får ukentlig 40-50 henvendelser fra kommuner som har spørsmål omkring fri programvare.

- På ett år har det gått fra spørsmål om hva det er for noe til hvordan de kan ta det i bruk, sier Austlid.

Dyre løsninger

Svein Erik Wilthil, underdirektør i KS, oppfordrer kommunene til å sette i gang prosessen med å utarbeide en egen IKT-strategi. Det er et av målene i planen eKommune 2012- lokal digital agenda.

- Det er viktig fordi IKT er blitt et politisk verktøy, sa han. Han mener kommunene bør satse mer på samarbeid om utvikling og drift av løsninger med fri programvare.

- Leverandørene tjener mest på å levere enkeltløsninger til enkeltkommuner, men dette er rådyrt, påpekte Wilthil.

Fritt, men ikke gratis

Nærmere 600 personer fra både offentlig og privat sektor deltar på konferansen torsdag og fredag denne uken. Målet er å spre kunnskap om, og trygghet for, bruk av fri programvare i offentlige og private virksomheter.

Fri programvare er programvare som er fri i bruk, fri til å endre og fri til å distribuere, ifølge KS IKT-forum. Hvis du selv kan endre programkoden, eller kildekoden, betyr det at programmet er åpent. Fri programvare er ikke gratis, men ofte billigere gjennom et helt livsløp, ifølge Friprogsenteret.

Leverandører av fri programvare tilbyr også en rekke tjenester, som oppgradering, brukerstøtte, drift og så videre, men i motsetning til lukket programvare står brukerne fritttil å velge hvilken leverandør de vil bruke.

Skrevet av: Eli Kristine Korsmo