Mer innvandring og flere fødsler i vekstkommunene

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det nå bor over 4,9 millioner mennesker i Norge.

Det er særlig innvandring som gjør at folketallet øker mer enn noen gang, men tallene viser også enorme forskjeller mellom vekstkommuner og de som henger etter.

130 kommuner vokser raskere enn gjennomsnittet. Nesten 60 prosent av befolkningen bor i disse kommunene, som i snitt har mer enn tre ganger så mange innbyggere som resten av kommunene. I tillegg fødes det flere barn i vekstkommunene, og det dør færre enn ellers i landet.

Mens det nasjonalt er omtrent 50 prosent flere fødsler enn dødsfall, er tallene snudd på hodet i taperkommunene. I de 50 med størst fall i folketallet har det så langt i år vært 50 prosent flere dødsfall enn fødsler. I Bjarkøy i Troms er det for eksempel til nå registrert én fødsel.

I tillegg flytter folk fra disse utkantkommunene og til større kommuner.

De 50 kommunene med størst fraflytting har et gjennomsnittlig innbyggertall på bare 1.325.

Vekst i Modalen

En småkommune som bryter med trenden er Modalen, som har vokst med 15 innbyggere eller 4,4 prosent så langt i år. Dermed er kommunen på veksttoppen nasjonalt, foran Sande i Møre og Romsdal, Ulstein og Finnøy.

Som vanlig er over halvparten av folkeveksten i Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland.

Verran, Berg, Gratangen, Kvalsund og Måsøy er de kommunene som har falt mest i folketall så langt i år. Tallene fra Verran er forbundet med usikkerhet på grunn av svært stor netto innvandring tidligere år, som nå ifølge statistikkene er snudd til stor utvandring.

Ingen fylker får færre innbyggere. Lavest vekst er det i Nord-Trøndelag, Nordland og Oppland.

Færre innbyggere kan gi lavere skatteinntekter

Folketallet 1. oktober spiller ingen rolle i forhold til kommuneøkonomien. Men lavere folketall mot slutten av året kan indikere at kommunen også kommer til å få lavere skatteinntekter neste år, rett og slett fordi det blir færre innbyggere som betaler skatt.