Må skjerpe beredskapen neste år

Kommunene får ros for sitt beredskapsarbeid i den ferske, årlige kommuneundersøkelsen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Men den nye beredskapsloven som trådte i kraft i år, vil stille kommunene på større prøver neste år.

Loven krever at kommunene gjennomfører en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) hvert fjerde år. Den skal følges opp med en beredskapsplan som skal øves.

– Vår undersøkelse viser at 21 prosent av kommunene ikke har gjennomført en helhetlig, sektorovergripende ROS, mens 40 prosent har gjort det i 2006 eller tidligere. Disse 60 prosentene må lage eller oppdatere sin analyse neste år, sier prosjektleder Janniche Cramer i DSB.

Beredskapsplan

Direktoratet har fått i oppdag å lage forskrifter til den nye loven. Et forslag vil være klart til å sendes på høring om to-tre uker, anslår seniorrådgiver Harald Rasmussen, som er ansvarlig for arbeidet. Forskriftene vil tre i kraft neste vår.

Krav til helhetlige beredskapsplaner og øvelser vil også gi kommunene utfordringer, men ikke veldig store, tror Rasmussen.

– De aller fleste kommuner vil kunne lage en overordnet beredskapsplan ved å sette sektorplaner mer i system. Det vil trolig bli et krav at en slik plan skal øves én gang i året, sier han.

Alle kommuner har nå en plan for beredskapsledelse.

Direktoratet gir kommunene ros for framgang i beredskapsarbeidet. 90 prosent av kommunene har gjennomført ROS på en eller flere sektorer de siste fire årene, mot 74 prosent i forrige undersøkelse. Troms kommer klart dårligst ut, med bare 64 prosent av kommunene.

Svineinfluensa?

Over halvparten av kommunene, 59 prosent, opplevde i 2009 krisesituasjoner i 2009 som gjorde at de måtte sette beredskapsplaner ut i livet og etablere en kriseledelse. Det er 17 prosentpoeng flere enn året før.

Direktoratet har ikke grunnlag for å si noe om årsaken, men svineinfluensaen kan ha vært en viktig grunn. Veksten er størst innen helse- og sosialtjenester. 12 prosent har hatt kriser knyttet til langvarig bortfall av arbeidskraft, som var en fryktet konsekvens av svineinfluensaen.

Fortsatt har under halvparten av kommunene beredskapsplaner mot naturkatastrofer som skred, flom og skogbrann – en svak framgang på 3 prosentpoeng.