Lærer lure triks i nettverk

Lokalpolitikere, så vel som rådmenn og virksomhetsledere, drar stor nytte av at kommunen deltar i effektiviseringsnettverk, fastslår Asplan Analyse i en rapport for KS. Her presenteres mange eksempler på at nettverkene har bidratt til å bedre kvalitet og ressursutnyttelse i tjenestene, og til å gi politikerne bedre grunnlag for sine beslutninger.

- Vi har mye å lære av å sammenligne oss med andre kommuner. Det har vært veldig nyttig for oss, fastslår kommunalsjef Camilla Bruno Dunsæd i Kvinesdal overfor Kommunal Rapport.

Raus og dyr

I effektiviseringsnettverk har Dunsæd lært systematisk bruk av KOSTRA, og hun har utvekslet tall og erfaringer med andre, sammenlignbare kommuner. Slik fant hun forklaringen på at Kvinesdal har veldig høye pleie- og omsorgsutgifter i forhold til andre. Det skyldes at kommunen har svært mange sykehjemsplasser og er raus på omsorg, også til innbyggere med relativt høyt funksjonsnivå.

Etter å ha diskutert situasjonen med ansatte og politikere, utarbeidet kommunen en ny omsorgsplan, som ble vedtatt i fjor sommer. I tråd med denne, ble 55 av 88 sykehjemsplasser i høst «avhjemlet» til omsorgsboliger.

De ser ut akkurat som før. Men ved å kalle dem omsorgsleiligheter og -hybler, kommer de inn under andre finansieringsregler. Resultatet er at staten tar en del av utgiftene, blant annet til husleie, lege, medisiner og utstyr.

- Vi gir like gode tjenester som før, samtidig som vi regner med å spare 2,5 millioner kroner. Det gjør at vi kan sette inn fem nye pleieårsverk, uten å øke utgiftene, forteller Dunsæd.

Kvinesdals omsorgsutgifter er fortsatt godt over gjennomsnittet i samme kommunegruppe. Sektoren er pålagt å spare 2 millioner kroner neste år. Hvordan, er ennå ikke bestemt.

- Skal nivået på tjenestene senkes, må det i så fall være politikernes valg, sier Dunsæd.

Store beslutninger

330 kommuner har deltatt i effektiviseringsnettverk på ett eller flere tjenesteområder siden starten i 2001. De fleste av dem bruker informasjon og erfaringer herfra, når de fatter overordnede strategiske og organisatoriske beslutninger.

Over 70 prosent av kommunene har brukt slik informasjon til å diskutere endringer i ressursfordelingen mellom ulike tjenesteområder. Like mange har brukt det som systematisk styringsinformasjon i planer og rapporter.

Effektiviseringsnettverkene er blitt framstilt som et verktøy for etatsledere og andre i administrasjonen. Men de er vel så nyttige for politikere og rådmenn. Store kommuner har like god nytte av effektiviseringsnettverkene som små. Størst blir utbyttet hvis kommunens ledere engasjerer seg i det, ifølge Asplan Analyse.