Nyheter

KS mot generell medfinansiering

KS går tirsdag imot regjeringens forslag om at kommunene skal ha et generelt medansvar for å finansiere sykehusinnleggelser.

Publisert Sist oppdatert

Nei til generell medfinansiering vil være det klareste budskapet til Stortinget når KS’ hovedstyre vedtar sitt syn på samhandlingsreformen på sitt møte i morgen.

Vedtaket på styremøtet vil ligge til grunn for KS’ syn på stortingsmeldingen om reformen. Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget skal avgi sin innstilling 25. mars. Som sentral partner i det som også er en kommunereform, har ikke KS deltatt på de ordinære høringsmøtene i Stortinget. I stedet har komiteen invitert seg til et eget seminar i Kommunenes Hus 4. februar.

Avgrenset medfinansiering

Det er for lite treffsikkert at kommunene skal ha et medansvar for å finansiere alle sykehusinnleggelser med 20 prosent, slik regjeringen foreslår i meldingen. Det viser erfaringer fra Danmark, og det viste Agendas utredning for KS i fjor høst.

 – Medfinansiering bør avgrenses til områder hvor kommunene faktisk kan påvirke innleggelse på sykehus, gjennom forebygging og egne tilbud, sier styreleder Halvdan Skard til Kommunal Rapport.

Med støtte i Agenda-rapporten åpner KS for at medfinansieringen for enkelte grupper kan være høyere enn 20 prosent.

Det er grunn til å tro at medfinansieringsordningen vil bli endret i Stortinget. Kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp) har gitt uttrykk for lignende syn som KS.   

– Vi må finne finansieringsmodeller som faktisk stimulerer kommunene til å forebygge sykehusinnleggelser, sa hun til Kommunal Rapport i november, og mente også at meldingen åpnet for en slik justering.

Konfliktløsning

Det mest konkrete nye forslaget i KS-styrets vedtak er å vurdere å opprette et uavhengig tvisteorgan. Det er tenkt å avgjøre konflikter om ansvar og oppgaver mellom kommuner og sykehus. KS legger vekt på at reformen må bygge på et likeverdig samarbeid mellom kommunene og helseforetakene. Ansvarsfordelingen mellom stat og kommune i lovverket må klargjøres.

KS-styret vil takke ja til de nye oppgavene som er tenkt lagt til kommunene. Økt ansvar og nye oppgaver bør finansieres gjennom vekst i de frie inntektene.

KS framhever det som står i meldingen om at kommunene selv må vurdere hvordan de skal løse de nye oppgavene: På egen hånd, i samarbeid med andre kommuner eller i samarbeid med spesialisthelsetjenesten.

Demokratireform

KS-lederen er enig med statssekretær Roger Ingebrigtsen (Ap), som i Kommunal Rapport sist uke oppfordret kommunene til å sette i gang med reformen.

– Mange steder har samhandling mellom kommuner og sykehus pågått lenge. Men flere kommuner bør være offensive, og gripe disse nye oppgavene. Arbeidet med å finne kommuner å samarbeide med kan også starte.

– Ved siden av nei til generell medfinansiering, hva er det viktigste signalet fra KS-styret til Stortinget og regjeringen?

– Jeg vil gå inn for å gjøre det enda tydeligere i vårt vedtak hvorfor det er viktig i seg selv at kommunene får flere helseoppgaver. Samhandlingsreformen er en demokratireform, fordi en større del av helsetilbudet kommer under folkevalgt styring. Det vil gjøre det lettere å tilpasse tilbudet til befolkningens behov. 

Powered by Labrador CMS