Krever resultater fra NAV

- De tilbakemeldingene jeg får fra brukerne, tyder på at servicen har gått ned, at det har vært vanskelig å få saksbehandleren i tale, og at brukerne får en mer stivbent behandling enn før. Jeg håper dette er fødselssykdommer, sier Busterud (By- og bygdelista) til Kommunal Rapport.

Han hadde forventet startproblemer ved en så stor reform og vil gi den ett år før han feller dom.

- Fra årsskiftet må det begynne å skje ting. Hvis ikke, må vi justere kursen.

- På rett vei

Etter en tung start, mener lederen for NAV Hamar, Jon Bernt Hansen, at kontoret begynner å finne formen.

- Vi er på rett vei, selv om vi ikke er i mål med omstilling og opplæring. Vi kan ennå ikke si at vi gir brukerne bedre oppfølging enn før. Men vi holder budsjettene, og utbetalingene av sosialhjelp går ned, sier han.

Hamar er en av landets 22 pilotkommuner, der trygde-, arbeids- og sosialkontor ble samlet under samme tak alt i fjor høst. Mens nye NAV-kontorer nå etableres nesten daglig, venter Hamar-ordføreren utålmodig på resultater av velferdsreformen, som er regjeringens hovedgrep mot fattigdom.

Målet er bedre og mer helhetlige tjenester til brukerne og å få flere ut i aktivitet og arbeid.

Trygd plus sosialhjelp

Antall sosialhjelpsmottakere går ned i Hamar, som i resten av landet. Utbetalingene går sterkt ned. Men gjennomsnittlig stønadslengde - tiden de mottar sosialhjelp - øker og er den lengste i landet. Rådmann Svein M. Skaaraas har bedt NAV-lederen om en forklaring til formannskapsmøtet 22. august.

Hansen innrømmer at omstilling og opplæring av de ansatte har gått ut over oppfølgingen av brukerne det første året. Men stønadstiden øker også i nabokommuner uten NAV-kontor, påpeker han, og gir flere forklaringer:

I dagens arbeidsmarked går de «letteste» sosialklientene ut i jobb, mens de «tyngste» blir igjen i sosialstatistikken. Dessuten må stadig flere trygdede ha sosialhjelp i tillegg. De blir registrert som langtids sosialhjelpsmottakere, selv om de bare får noen hundrelapper i måneden. Dette gjelder også personer som får attføring, individstønad eller introduksjonsstønad mens de kvalifiserer seg for å gå ut i jobb.

- Disse ytelsene er for lave med dagens boutgifter. De aller fleste som får introduksjonsstønad i Hamar, må ha sosialhjelp i tillegg på grunn av høye boutgifter. Det samme vil gjelde de som får den nye kvalifiseringsstønaden, som innføres i høst, spår Hansen.

- Urettferdig

Hansen utelukker heller ikke at flere trygdede nå søker sosialhjelp, rett og slett fordi de kan få begge deler samme sted.

- Om flere nå får det de har krav på, er ingen skam. Tvert imot, mener NAV-lederen i Hamar.

- Synes du kritikken mot NAV-kontoret er urettferdig?

- På vegne av de ansatte, ja. De står på og gjør en kjempejobb, ikke minst i tunge familiesaker med rus og psykiatri. I mange tilfeller har vi funnet løsninger på enklere måter enn før. Og jeg tror kvaliteten på oppfølgingen er blitt bedre, fordi vi har flere aktive tiltak å henvise brukerne til.

Ved kommunens arbeidstreningssenter er Jacob Røsland (38) travelt opptatt med å ramme inn bilder. Praksisen er første skritt tilbake til arbeidslivet etter langtids sykemelding. Han trives godt på rammeverkstedet, men er ikke like imponert over NAV-kontoret.

- Den eneste forskjellen fra Aetat, er at det er vanskelig å få tak i saksbehandlerne. Det er litt dumt. Dessuten er det stadig nye folk å forholde seg til.

Det burmesiske ekteparet vi treffer på NAV-kontoret, er kjempefornøyde med oppfølgingen de får gjennom introduksjonsprogrammet.

- Kommunen hjelper oss så mye. Nå vi vil ha jobb, betale skatt og gi noe tilbake. Og så vil vi kjøpe hus ogbil, forteller Van Awi Sang Luai (40) og Sang Hing Lai Thang (37).

Penger til førerkort

På innsiden av NAV foregår det, ifølge Hamar-ordføreren, en kulturkamp mellom statlig regelstyring og kommunalt skjønn. Busterud frykter at stivbent regelstyring vinner fram også i behandlingen av sosialsaker.

Som eksempel nevner han en 18-åring som fikk avslag på søknad om støtte til førerkort, fordi han tjente 200 kroner for mye i måneden på å gå med avisen. Da ordføreren fikk høre om dette, ga han unggutten 10.000 kroner fra sin egen representasjonskonto.

- At gutten står opp klokken fire om natta for å gå med avisen, viser at det er tæl i ham. Det som bekymrer meg aller mest, er de 250 sosialhjelpsmottakerne under 25 år. Det er livsfarlig, særlig for dem selv. Vi risikerer å ha dem der resten av livet.

- Har kommunen mistet kontroll over sosialhjelpen med NAV?

- Ja, det er det ingen tvil om. Mitt hovedankepunkt mot reformen, er at lokalpolitikerne blir sittende så langt unna. Hvis vi ikke får velfungerende, helhetlige og sømløse tjenester til brukerne, må vi tettere på. Da må politikere inn i styringsgruppen for NAV-kontoret, sier Busterud.

Ustyrlig NAV?

Styringsgruppen består i dag av rådmannen, fylkesdirektøren for den statlige Arbeids- og velferdsetaten og lederen for NAV-kontoret, Jon Bernt Hansen. Ifølge ham behandles sosialsakene på samme måte som før.

- Politikerne har fortsatt instruksjonsmyndighet via rådmannen. Vi har ikke fått noen nye føringer. Sosialtjenesten rapporterer også direkte til rådmannen på samme måte som andre resultatenheter i kommunen.

Hamar-ordføreren har ennå ikke mistet troen på NAV-reformen.

- Forutsatt at den virker i praksis, er dette en god idé. Jeg håper bare vi ikke har etablert en mastodont som er ustyrlig for både Bjarne Håkon Hanssen og lokalpolitikerne. Noen strukturer kan bli så at de blir helt uhåndterlige. Det er en fare for det, mener Busterud.