Kommunenes røst i 20 år

I 1987 var Kommune-Norge opptatt av 150-årsjubileet for formannskapslovene. Lovene ga norske kommuner lokalt selvstyre, og Norske Kommuners Sentralforbund (NKS) sto i spissen for feiringen sammen med 454 kommuner.

Kommunal Rapport lanserte seg selv som hele Norges lokalavis, idébank og verktøykasse for Kommune-Norge, en partipolitisk nøytral avis med klar posisjon for desentralisering og lokalt selvstyre.

I dag er altså formannskapslovene 170 år, NKS heter KS og landet har 431 kommuner. Naturlige justeringer har skjedd i disse årene. De store forandringen har først og fremst vært teknologiske.

Dataen kom for å bli

Det tok ikke lang tid å innføre data. I vår første utgave i 1987 kunne Lloyd Lilleng, formann i Norsk Kommunalteknisk Forening fortelle fra årets INFO-Rama messe.

- Den kommunale teknikken er helt på høyden med teknikken i den private sektor. Datamaskinene er på full fart inn i kommunene.

Lilleng kunne fortelle at nå var det mindre og kraftigere maskiner å få som var tilpasset brukernes behov.

Ni år senere, i 1995, kunne Kommunal Rapport melde at kommunesektoren brukte tre milliarder kroner hvert år på innkjøp av datautstyr, men at politikerne ennå ikke helt hadde sett nytten. Daværende varaordfører i Lunner, Merete Kûhle Hansen (Sp) var blant dem som mente at teknologien hadde noe for seg, selv om hun var lite datakyndig.

-Altfor mange politikere ser ingen muligheter i den teknologien de selv ikke forstår. Da må jeg svare at selv om jeg ikke kan fly, så ser jeg jo at andre får det til.

Ap-politiker Anne-Grete Strøm-Erichsen fra Bergen var i 1995 datakonsulent og satt i styringsgruppen for KS-prosjektet IT-strategi for kommunesektoren.

- Jeg merker stadig sterkere at informasjonsteknologien er et utilgjengelig område. Det forhindrer ikke at jeg mener redningen for kommuneøkonomien ligger der. Fra nå av vil oppgavene øke, men ikke ressursene, sa hun som nå er vår forsvarsminister.

Hvordan man skulle ta ut effektiviseringsgevinsten fra IT-satsingen var et stadig tilbakevendende tema på midten av 90-tallet.

Så dukket et nytt ord opp. Internett måtte forklares i egen faktaboks sammen med ord som World Wide Web og e-post. På tampen av 1995 fikk KS sin KI-tjener på Internett.

Fra 1996 kunne Kommunal Rapport stadig melde om kommuner som planla egne Internettsider. Det var arbeidsgrupper i sving landet rundt. I 1996 hadde edb-konsulent Gunnar Kolstrøm i Sør-Varanger kommune en visjon. Han ville ha gratis Internett for hele befolkningen. Han så for seg at lokalaviser, kommunal informasjon og bedriftsinformasjon skulle kunne benyttes av alle med PC og oppkobling til Internett.

Men for de fleste kommuner var dette fremtidsmusikk i 1996.

Kommunal Rapport var for øvrig svært tidlig ute med nettutgave. Vår daværende direktør Micha Reisel var blant de få i landet som visste mye om Internett tidlig på 90-tallet. Avisen ble lagt ut av en informatikkstudent i Bergen. Det skjedde kanskje to og tre uker etter at papirutgaven var ute. Men vi kunne skryte av at vi var på Internett.

I dagens utgave av Kommunal Rapport kan vi lese om politikere som driver valgkamp på Facebook. Så informasjonsteknologien er blitt brukervennlig, selv for edb-sinkene.

Ordførere for TV2

En viktig sak fra første utgave i 1987 handlet om den såkalte ordførermodellen i TV2. Den nye TV-kanalen var på utredningsstadiet og daværende ordfører i Lillehammer kommune, Arild Bakken, sier til Kommunal Rapport at han er glad for at ordførermodellen nå er blitt trukket inn i TV2 meldingen. Ordførerne foreslo at TV2 måtte bestå av åtte selvstendige regionale selskaper, i tillegg til et sentralt TV-senter lagt utenfor Oslo. Det viktigste med modellen var å få framdet regionale mangfoldet og variasjonsrikdommen i norsk kultur. Ordførerne ville ha reklame i TV2, for de fleste fikk allerede reklame gjennom utenlandske satellittsendinger. Ekspertene regnet med at det ville ta seks år å bygge opp den nye TV-kanalen til å dekke 95 prosent av landet. Ordførerne fikk støtte fra Danmark:

- Nå er det på tide at det norske Storting tar en avgjørelse slik at Norge ikke blir det eneste land i Norden med bare en TV-kanal, sa styreformannen i dansk TV2, Jørn Henrik Petersen til Kommunal Rapport.

TV2 var på lufta med sine første sendinger i 1992.

Sosialhjelp og kommunestruktur

Kommunal Rapports aller første førsteside slo i 1987 fast at sosialhjelpen rundet to milliarder. Utbetalingene økte med 35 prosent det året. Unge mennesker og folk som ikke klarte boutgiftene, stilte seg i sosialkøen.

Sosialhjelpsutbetalingene har ikke sunket siden, og de enorme utgiftene har stadig vekk truet med å sprenge kommunebudsjettene. Sosialhjelp, trygd og arbeidsmarkedstiltak vokser og er vanskelige å styre. En dør inn blir et begrep på 90-tallet. Brukerne skulle slippe å forholde seg til flere kontorer. NAV er et svar på dette.

Effektivisering og service er blitt kommunale ord. “Lokalpolitikeren i en mer service- og resultatorientert kommuneforvaltning” var tema for Nordisk kommunalseminar i Tromsø i august 1987. I dag er det hverdagen.

Kommunestruktur og inntektssystem har vi skrevet om i alle 20 år. Matz Sandman har vært for kommunesammenslåing hele tiden. I 1987 var han rådmann i Tromsø og kom med følgende spådom:

- Senja, Lofoten og Vesterålen kan bli tre nye regionkommuner. Synkende folketall krever nye bærekraftige områder. Å slå sammen kommuner i Nord-Norge er uunngåelig. Derimot er Tromsø kommune stor nok.

Kvinner i anmarsj

Sju kvinner fantes blant 454 rådmenn i 1987, blant annet tvillingrådmennene Oddrun og Jofrid Godejordet. Skodjes 28 år gamle rådmann var Elisabeth Enger Knudsen. I dag heter hun bare Elisabeth Enger og er rådmann i Bærum. Enger var første kvinne i rådmannsutvalget og var opptatt av forholdet mellom politiker og administrasjon.

- Politikerne må snart erkjenne at de er våre arbeidsgivere. Enkelte folkevalgte oppfatter dessverre seg selv som representant for mannen i gata som mener kommunalt ansatte tjener for mye og gjør for lite, sukket den unge rådmannskvinnen.

Senere ble forholdet mellom politikk og administrasjon klargjort i kommuneloven.

Kvinner i politikken er fremdeles et tema. Etter valget i 1983 hadde bare 12 kommuner over 40 prosent kvinner i kommunestyrene. Under tittelen “Lokalpolitikernes travle hverdag” forteller Ap-politiker, mor og lærer i Skånland kommune, Kirsten Paulsen, om sin hverdag.

- Før kommunestyret rekker jeg bare å sette meg skikkelig inn i noen få saker. Resten farer jeg over med harelabb. Vi hobbypolitikere makter ikke mer enn akkurat så mye.

Altså et sitat fra 1987, som mange hobbypolitikere kan skrive under på i dag også. Lokalpolitikken og Kommune-Norge har nok heller satt opp tempoet de siste 20 årene. Før valget i 1987 var det stor bekymring for det store frafallet blant politikerne. Lyder det kjent?