Inviterte til dialog

Da statens store løver kom inn i kommuneløvenes hule, malte de mer enn de brølte.

Konstituert helsedirektør Bjørn Guldvog og utdanningsdirektør Petter Skarheim styrer direktorater på kommunenes største tjenesteområder. Til KS’ landsstyremøte sist uke var de invitert for å svare på spørsmålet «Hvordan bør staten styre velferdstjenestene?»

Skoledialog

Utdanningsdirektøren inviterte kommunene til å være med og bestemme mål og virkemidler i skolen.

– Nå er det staten som definerer alle målene. La oss sammen bli enige om mål og midler for skolen. Hva vil vi, og hva kreves av kompetanse og kvalitet for å komme dit, sa Skarheim.

KS-nestleder Bjørg Tysdal Moe var positiv til utspillet.

– Det er positivt at utdanningsdirektøren vil jobbe sammen med kommunene, i et partnerskap om mål og kvalitet i skolen, sa hun.

Skarheim mener at dialog med 430 kommuner blir vanskelig, og at KS er den mest aktuelle partneren.

– Vi kunne jo starte med et avgrenset område, for eksempel oppfølgingen av en stortingsmelding, sier han.

I juli skal både KS og organisasjonene i skolen diskutere implementeringen av ungdomsskolemeldingen med direktoratet og kunnskapsminister Kristin Halvorsen på en stor utdanningskonferanse i Canada.

– Det er et godt eksempel på hva slags dialog jeg tenker på, sier Skarheim.

Kommuneekspert

– Dialog og veiledning er det viktigste statlige styringsredskapet i helsetjenesten, mente Guldvog, og fortalte at Helsedirektoratet har gjort noe med behovet for mer kompetanse fra kommunesektoren.

– Vi har ansatt Torill Lahnstein som divisjonsdirektør for primærhelsetjenester. Hun har 35 års erfaring som rådmann i blant annet Askim, sa han.  

– Mange kommuner opplever tilsyn, rundskriv og rapporteringskrav som veldig byråkratisk og ressurskrevende. Jobber dere med å forenkle dette?

– Vi tenker nøye gjennom hva som er nødvendig informasjon, og hva det skal rapporteres på. Vi er opptatt av å unngå overbyråkratisering, fordi det også hemmer helsetjenesten selv, sier Guldvog.

Den største løven

Opprettelsen av Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet er en viktig forklaring på økt statlig styring det siste tiåret, særlig i form av rundskriv og veiledninger. Det konkluderte Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) med i en rapport i fjor.

Både Guldvog og Skarheim er opptatt av å plassere ansvaret riktig.

– Det er en del spørsmål som nok må adresseres til andre enn oss. Mange rapporteringskrav er konsekvenser av lovvedtak. Regelverket for tilskudd er politisk bestemt, sier Guldvog.

Skarheim påpekte at mange rapporteringskrav som skolesektoren tror er fra staten, faktisk er fra kommunen. Han mener den formelle statlige styringen er blitt redusert det siste tiåret, men at tilsyn og veiledning kan ha økt.

– Det nye er større transparens i utdanningstjenesten. Det som tidligere framstod som en enkel tjeneste, er blitt mer komplisert og krevende. Vi har fått større kunnskap om skoleresultater, og stiller krav til hvordan de skal følges opp. Vi vet at det er mulig å endre selv den dårligste skole, sier han.

Det er heller ikke direktoratene som er den største løven. De skulle gjerne myket opp og avbyråkratisert både tilsyn og rapporteringskrav.

– Men hvis ikke rapporter er krystallklare oghelt etter boka, så får vi på pukkelen av Riksrevisjonen, forklarer Guldvog.