Ikke den Nav-reformen Stortinget vedtok

Som arbeids- og sosialminister i Bondevikregjeringen II forberedte Høybråten reformen, som ble vedtatt av Stortinget i mai 2005. Målet var en mer effektiv, helhetlig og brukerrettet arbeids- og velferdsforvaltning, som skulle få flere i arbeid og færre på stønader.

Målet er på langt nær innfridd, men heller ikke gjennomføringen har vært slik Høybråten hadde tenkt seg. Han er spesielt kritisk til at Arbeids- og velferdsetaten har sentralisert saksbehandlingen av statlige ytelser, og dermed flyttet kompetanse og beslutninger vekk fra førstelinjen.

Dette var aldri en del av den reformen Stortinget har vedtatt, men er noe Arbeids- og velferdsdirektoratet og Stoltenberg-regjeringen har bestemt, sier han til Kommunal Rapport.

Vi i KrF stiller oss sterkt kritiske til dette grepet. Reformen krever at vi må ha de beste folkene ute i førstelinjen. Hvis man flytter kompetansen vekk derfra, øker risikoen for at møtene med publikum blir dårlige, at veiledningen blir dårlig, at man i mindre grad klarer å løse problemer over disk, og at saker havner feil sted i systemet, sier Høybråten.

KrF-lederen mener ikke sentraliseringen rokker ved selve hovedgrepet i reformen, som han fortsatt har tro på. Men han forventer at sentraliseringen i den statlige Arbeids- og velferdsetaten blir gått kritisk igjennom i forbindelse med stortingsproposisjonen, som legges fram i dag.

Det er ikke Stortingets oppgave å bestemme hvordan Nav-etaten skal organisere seg. Men situasjonen krever ydmykhet i forhold til om man har gjort alt riktig.

Arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie uttrykte nylig tvil om reformen lar seg gjennomføre som et partnerskap mellom stat og kommune, i et intervju med Aftenposten. Intervjuet kan oppfattes slik at den statlige Nav-sjefen mener reformen hadde gått bedre, hvis staten fikk diktere løsningene på de lokale kontorene, som eies og drives i fellesskap mellom Nav-etaten og den kommunale sosialtjenesten. Stortinget har vedtatt at reformen bygger på et partnerskap mellom to likeverdige partnere stat og kommune. Høybråten vil ikke kritisere Saglie for hans uttalelser.

Jeg tar dem som et uttrykk for at partnerskapet med kommunene er krevende. På papiret ser det ryddig og greit ut, men det er ikke alltid den bevisstheten og fleksibiliteten som trengs lokalt, er til stede, sier han.

Jeg er åpen for å diskutere noen tilpasninger i partnerskapet hvis det skulle være nødvendig. Det kan blant annet diskuteres om det fortsatt bør være rom for todelt ledelse på Nav-kontorene, eller om vi bør slå fast at det trengs en enhetlig ledelse, sier Nav-reformens “far”.