Fylkene til kamp mot Vegvesenet

Fylkeskommunene overtok for ett år siden det økonomiske og politiske ansvaret for 80 prosent av riksveiene, som en del av regionreformen. Mot fylkenes vilje vedtok Stortinget at Vegvesenets regionkontorer skulle være med å administrere de nye fylkesveiene.

Etter ett års felles administrasjon, har fylkene fått nok. Ordningen er uryddig og fungerer dårlig, fastslår kollegiet av fylkesordførere og fylkesrådsledere i en uttalelse.

Kollegiet mener at penger og personer knyttet til administrasjonen må overføres fra Vegvesenet til fylkeskommunene.

«Stadig utfordringer»

Fylkesordførerne skriver at de har arbeidet for at ordningen skal fungere godt. Likevel påpeker de at det oppstår «stadig utfordringer» med oppgaver, ansvar og myndighet for fylkesveiene:

* Medarbeiderne i den felles veiadministrasjonen er formelt ansatt i Statens vegvesen og vil prioritere arbeid med riksveiene.

* Det oppstår dobbeltarbeid fordi fylkeskommunene og Statens vegvesen ansetter nye medarbeidere til å jobbe med de samme oppgavene.

* Fylkeskommunen som veieier stilles økonomisk ansvarlig for feil og mangler ved arbeidet til ansatte i Statens vegvesen. Det gjelder for eksempel ferjer kontraherte før reformen, som ikke er tilpasset ferjeanløpene.

Bekymret for kostnader

Fylkesordførerne er også bekymret for at driftskontrakter til veivedlikehold er blitt dobbelt så dyre siden 2004.

«Dette innebærer at den årlige rammeøkningen på 1 milliard kroner til fylkeskommunene fra og med 2010, ikke er tilstrekkelig til å redusere vedlikeholdsetterslepet på de veiene som ble overført fra staten til fylkene», mener fylkesordførerne, og krever at de frie midlene til fylkeskommunene tar hensyn til prisutviklingen.