Nyheter

Fylkene raser mot Sp-lederen

Sp-leder og samferdselsminister Liv-Signe Navarsete anklages for mistillit mot fylkeskommunene, og for å lure seg unna regningen for å vedlikeholde riksveiene.

Publisert Sist oppdatert

For lederen i Senterpartiet, som tar mål av seg å være lokaldemokratiets fremste forsvarere, rammer frontalangrepet fra fylkene og KS knallhardt.

Striden om hvordan riksveiene skal overføres fra staten til fylkeskommunene flammer kraftig opp igjen når saken nå nærmer seg avgjørelse.

Samferdselsminister Navarsetes forslag til hvordan dette mest konkrete resultatet av regionreformen skal gjennomføres, er nå på en fire ukers kort høring.

Full kompensasjon

«Mistillit, uakseptabelt, ansvarsfraskrivelse, lovstridig.» Det spares ikke på kruttet i høringsuttalelsene som sabler ned lovforslagene. De kommer fra fylke etter fylke. KS har laget en uttalelse sammen med fylkeskommunene som skal vedtas av KS hovedstyre i dag, torsdag.

Navarsete provoserer fylkene og KS kraftig når hun rett og slett foreslår å sette til side veilovens paragraf 7, som krever at veier er i god stand når de overføres fra ett forvaltningsnivå til et annet. Regjeringen nekter å påta seg ansvaret for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet beregnet til 10 milliarder kroner på riksveiene fylkene skal overta.

Fylkesrådmann Matz Sandman i Buskerud poengterte i Kommunal Rapport for ett år siden at det er lovstridig å velte denne regningen over på fylkene. Sist uke vedtok fylkestinget enstemmig hans forslag til uttalelse. Det er «fullstendig uakseptabelt at staten med et pennestrøk endrer retningslinjene staten selv har vært med å utarbeide», heter det.

KS krever full økonomisk kompensasjon for fylkeskommunenes nye ansvar på samferdselsområdet, slik Stortinget har forutsatt i behandlingen av forvaltningsreformen.

Løsningen er en forpliktende tiltaks- og opptrappingsplan for å vedlikeholde veiene. Rammetilskuddet til fylkeskommunene må økes, og det må etableres et infrastrukturfond.

Statlig overstyring

Like sterkt rammes Sps leder av kritikken mot forsøkene på statlig overstyring av lokaldemokratiet.

KS og fylkene finner grunn til å minne om at regjeringens politikk er å utvikle et likeverdig partnerskap med kommunesektoren basert på gjensidig tillit.

«Samferdselsdepartementets forslag () uttrykker klar mistillit til fylkeskommunene som samferdselsmyndighet», er konklusjonen.

Grunnen er at departementet foreslår en rekke lovendringer som gir staten rett til å gi instrukser og pålegg om hvordan fylkene skal bygge ut, drive og vedlikeholde de framtidige fylkesveiene.

Staten vil også blande seg inn i fylkenes organisering av arbeidet, særlig med trafikksikkerhet, på en måte som KS mener bryter med kommuneloven.

Fylkeskommunene krever handlingsrom til å utforme sin egen samferdselspolitikk, innenfor overordnede nasjonale rammer.

Statens vegvesen

I oktober skrev Kommunal Rapport om dragkampen mellom Navarsete og kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) om de ansatte i Statens vegvesen. I samferdselsbudsjettet ble det gjort klart at det ikke skulle følge kompetanse med riksveiene.

KS krevde at det måtte følge folk med reformen. Nå vil fylkene i hvert fall være sjefen og mener Vegvesenet må omorganiseres.

Mens samferdselsministeren vil likestille fylkeskommunen og Statens vegvesen i en såkalt «sams veiadministrasjon», vil KS ha et klart skille mellom bestiller og utfører. Fylkene krever å få kompetanse som skal gi dem muskler til politisk og administrativ styring.

For å styrke samhandlingen, krever KS at Statens vegvesens distriktskontorer slås sammen, slik at de følger fylkesgrensene.

Powered by Labrador CMS