Fornøyd med mer makt

Oppfatningen deles av både ordførere og rådmenn, viser en undersøkelse gjennomført av Norsk senter for bygdeforskning.

I 2004 ble det innført en reform hvor staten overførte mer makt til kommunene i landbrukssaker.

I undersøkelsen svarer halvparten av kommunene at de har fått muligheten til å utnytte mer lokal kunnskap og at samhandlingen mellom kommunene og bøndene er blitt bedre. I et flertall av kommunene er det også politikerne blitt mer engasjert i landbrukspolitikken.

Årsaken til dette ligger trolig i kombinasjonen av myndighetsoverføring og økte ressurser, mener Magnar Forbord, prosjektleder ved Norsk senter for bygdeforskning.

- Vi tror det hadde vært vanskelig å få lokalpolitikerne til å øke interessen for landbruk bare ved å gi dem mer makt. De økte ressursene er en forutsetning for tilfredsstillende kompetanse i kommunenes landbruksforvaltning, noe som er viktig for blant annet god saksbehandling.

Andre positive effekter av reformen er:

* Avgjørelsesmyndighet i bopliktsaker vurderes som viktig, særlig i kommuner som trenger å styrke bosettingen.

* Kommunene kan ta beslutninger i saker om omdisponering etter jordloven. Tre av fire bygdekommuner og fire av fem bykommuner mener denne endringen gjør det lettere å få til ny næringsvirksomhet på gårdene, som gårdsmat, bioenergi og reiseliv.

* Å ha konsesjonsmyndighet synes også å bidra til å utvikle næringslivet i kommunene.

* Enklere å bruke økonomiske virkemidler som SMIL (spesielle miljøtiltak i landbruket) og NMSK (nærings- og miljøtiltak i skogbruket) til næringsutvikling og bygdeutvikling i kommunene, særlig i bygdekommuner.