Forlater KS med stolthet og sorg

- Overføringen av lærerne er det største som har skjedd i min tid i KS, fastslår Ulleren i et avskjedsintervju med Kommunal Rapport.

Lærerne hadde plaget KS lenge, da Ulleren overtok som administrerende direktør etter Tom Veierød i 2002. KS syntes det var helt urimelig at staten skulle forhandle lønn med lærerne og overlate regningen til kommunene. Lærerne syntes det var utmerket. At staten endelig ga fra seg forhandlingsansvaret, mener Ulleren skyldes en heldig kombinasjon:

- Det avgjørende var at Kristin Clemet (H) skar igjennom. Men på forhånd hadde vi lagt ned et betydelig arbeid for å dokumentere at vi var i stand til å ta ansvaret.

Den nye KS-direktøren hadde satt sammen en gruppe med ansvar for skole, sørget for nær kontakt med regjeringen og skaffet seg allierte. Før ett år var gått, hadde strategen Olav Ulleren nådd sitt første store mål.

Fredag denne uken forlater han Kommunenes Hus for å bli departementsråd i Landbruksdepartementet. Han er stolt og tilfreds med hva han har oppnådd - han har til og med funnet samboer Heidi Korpberget der. Men det blir tungt å lukke døra.

- Jeg er i en sorgprosess. Jeg har hatt fantastisk flotte folk å jobbe med og er glad i miljøet og personene. Det er en kultur og en holdning i KS som er helt forbilledlig. Men jeg tror det er fornuftig og sunt både for meg og KS at andre overtar. Sju så aktive år har sin pris.

Selstad-kartet

Olav Ulleren fikk ry for å være en artig og løssluppen kar, da han som fersk KS-direktør kvad i med vågale telemarksstev på en KS-samling. Men det ble med den ene gangen.

Det var et splittet og tafatt KS Ulleren overtok for sju år siden. Fylkeskommunene var blitt fratatt sin viktigste oppgave, sykehusene. Skilsmisseoppgjøret med staten var nettopp avgjort.

- Det var mye gnagsår mellom fylkeskommunene og KS. Regjeringen forsøkte å lappe sammen en kompensasjon ved å gi fylkeskommunene en rolle som regional utvikler. Det ble en ganske mistrøstig affære. Men det var regjeringens og ikke KS´ skyld, mener Ulleren.

For å dempe misnøyen, forsøkte KS å hjelpe fylkeskommunene i gang med rollen som regional utvikler. Men så sent som på landstinget i 2004 truet noen med utmeldelse. De syntes de fikk lite igjen for kontingenten.

Da fikk Ulleren en lys idé. Han ga geografiprofessor Tor Selstad i oppdrag å tegne et nytt regionalisert norgeskart. På kartet som KS offentliggjorde i august 2004, var dagens 19 fylkeskommuner erstattet av sju regioner.

- Det er et av de viktigste initiativene jeg har tatt, selv om fallet ble stort. Selstad-kartet skapte stor entusiasme og et enormt trykk internt. Både medlemmer og medarbeidere følte at nå var KS virkelig på offensiven og satte dagsordenen. Kartet var utrolig viktig indremedisin. Men det var jo meningen at det skulle gi resultater også.

- Feil rekkefølge

Men fylkene består.

- Dagens fylkesstruktur er ikke bærekraftig og ikke hensiktsmessig. Skal du ha makt og myndighet som folkevalgt politiker, må du ha virkemidler og et geografisk område det er logikk og styrke i, sier Ulleren med ettertrykk.

Han er skuffet over Stoltenberg-regjeringen, men peker på at det også var motstand mot regionreformen blant KS´ medlemmer. Ulleren angrer dessuten på at han godtok Kommunaldepartementets opplegg: At oppgaver og ansvar skulle fordeles først og kartet tegnes deretter.

- I ettertid ser jeg at det kanskje var rekkefølgen som veltet hele regionreformen. Inne i meg mente jeg hele tiden at det var en fordel å tegne kartet først, selv om det ville bli tøft. Men jeg greide ikke å bære fram den strategien jeg mente var riktig.

Heller ikke kommunegrensene har flyttet seg nevneverdig i Ullerens sju år i KS, selv om Erna Solberg (H) varkommunalminister i de tre første. Sammen med KS ba hun kommunene selv vurdere behovet for sammenslåing. Med få unntak mente alle de var store nok. Og da Sp overtok Kommunaldepartementet, kunne selv de aller minste føle seg trygge.

Selv om resultatet var magert, var prosessen vellykket og nyttig, mener KS-direktøren. På tampen av sin KS-karriere har den tidligere Sp-ordføreren sagt klart fra hva han selv mener. Etter hans syn er færre, større kommuner tvingende nødvendig for at kommunene skal beholde og helst styrke sin samfunnsrolle.

I sin aller siste innstilling til hovedstyret i KS, oppfordret han organisasjonen til å dra i gang en ny strukturdebatt.

- Jeg tror vi har mye å vinne på å ta initiativ selv, ikke bare sitte og vente på at en ny regjering skal tegne et nytt kommunekart. Å ta initiativ, har vel også vært mitt credo som direktør.

Skrev krisepakke

At kommunene fikk hovedrollen i regjeringens krisepakke 26. januar i år, tar Ulleren selv en stor del av æren for.

- Alt høsten 2007 så jeg at den private byggeaktiviteten var på vei ned, og at det ville åpne seg muligheter for kommunene, forteller han.

KS-direktøren fikk forskere til å dokumentere vedlikeholdsbehovet i kommunale bygg. Rapporten ble lagt fram 15. september i fjor, da børsene stupte verden rundt. Så satte han fylkesapparatet til KS i gang med å finne ut hvor mye kommunene kunne klare å investere for i 2009, hvis de fikk penger. Svaret var at de hadde prosjekter klare for 30 milliarder kroner.

- Da hadde vi skrevet hovedtrekkene i krisepakken, sier Ulleren, som synes det er underordnet at kommunene fikk 6,4 og ikke 30 milliarder.

- Jeg er stolt av den verdikjeden der. Vi dokumenterte, satte dagsordenen, var tidlig ute og mobiliserte fylkesapparatet.

Som KS-direktør har Ulleren sett det som en hovedoppgave å levere kunnskap til KS´ tillitsvalgte og medlemmer. Slik mener han også å ha lagt et godt grunnlag for en ny strukturdebatt.

Kunnskap, medlemsorientering og dristighet har vært Ullerens tre kjepphester helt fra starten, da han satte opp en hustavle med felles verdier for alle ansatte i Kommunenes Hus. Han har slått ut vegger, bygd kompetanse, dannet konsern som til og med går med overskudd og innført flat struktur.

- Aldri i mål

- KS har vært under evig omorganisering fra du kom. Blir du aldri fornøyd?

- Jeg har vært fornøyd hele tiden, jeg. Men alt har sin tid, og omgivelsene forandrer seg. At jeg er fornøyd her og nå, er ingen grunn til å slå seg til ro. KS er ikke i mål og må utvikle seg videre. Men jeg håper det ligger noen verdier igjen etter meg om kunnskap og medlemsorientering.

Supporterne i Kommunenes Hus mener Ulleren har endret KS fra en synseorganisasjon til en kunnskapsorganisasjon, og derigjennom styrket dens troverdighet og gjennomslag betydelig.

Samtidig viser medlemsundersøkelsene at KS i dag nyter stor tillit blant medlemmene. Dette til tross for at Ulleren har vært opptatt av at kommunene selv må ta ansvar og utnytte sine muligheter, ikke bare syte over dårlige rammevilkår.

- Har kommunene grunn til å syte?

- Ikke over mangel på penger, men over manglende økonomisk handlefrihet. Gapet mellom forventninger og ressurser er det største problemet.

På to møter samtidig

Noen av medlemmene har provosert ham, innrømmer den avtroppende KS-direktøren.

- Jeg har forståelse for at det er tøft i lokalpolitikken. Men hvis man mener noe med lokaldemokrati, blir det helt feil å gå til staten for alt som blir vanskelig. Og det skuffer meg at noen ikke tar sin rolle som skoleeier på alvor.

- Det sies at rådmannsveldet griper om seg i kommunene. Gjelder det også i KS?- Jeg er åpen for å diskutere om administrasjonen har for stor makt i forhold til styret. Hvis svaret er ja, håper jeg det betyr at styret må bli mer aktivt og synlig, ikke at administrasjonen skal bli mindre dyktig og synlig. Det ville vært tragisk hvis vi skulle gjøre en dårligere jobb.

Utad har Olav Ulleren vært vel så synlig som styreleder Halvdan Skard. Men ifølge direktøren har styrelederen aldri anklaget ham for å være for dominerende.

- Jeg beundrer Halvdans måte å takle styrelederrollen på. Jeg synes han leder styret på en glimrende måte.

Strateg. Handlekraftig. Et fryktelig tempo. Doble avtaler. Utålmodig. Kjapp i hue. Teft. Klare prioriteringer for framtiden, men vil selv være med på alt. Olav Ulleren kjenner seg godt igjen i medarbeideres beskrivelser av ham.

- En gang klarte jeg å være på to møter samtidig. Jeg gikk til og fra uten at folk skjønte hva som foregikk. Det var ganske komisk. Men jeg er ganske flink til å skifte fokus raskt.

Nesten Kristine Koht

- Er det noe du vil si til din etterfølger?

- At direktøren må være glad i kommunen, selv om man ikke behøver å være Kristine Koht. Man må ha lokaldemokratiet i ryggraden.

- Og så er det viktig at man ikke prater ned kommunen, men heller snakker om hva kommunene faktisk kan. Alle ønsker å være på et vinnerlag. Og det kommer til å skje utrolig mye spennende i kommunene framover. Det blir radikale innovasjoner. Vi snakker om å finne opp kruttet.

Den avtroppende KS-direktøren legger for dagen en voldsom entusiasme, før han stopper opp.

- Det skulle selvfølgelig vært moro å være med på det. Men jeg har tatt min etappe i en heftig stafett.

- Og nå blir du statens mann!

- Ja, jeg har tenkt mye på det. Jeg er redd for å bli oppfattet som overløper. Trøsten er at jeg alltid har vært opptatt av partnerskap og dialog. Men inntil 1. mars mener jeg at Fylkesmannen bør vingeklippes. Jeg får nyte det mens jeg kan.