Flere ukjente kvikkleirelommer

Store kvikkleire områder lang elver og bekker i innlandet er kartlagt, men kvikkleirelommene langs kysten er det ingen oversikt over. Men nå er Norges Geologiske Institutt i ferd med å utvikle en metodikk for å kartlegge disse lommene.

- Det kreves undersøkelser av sjøbunnen utenfor leirlommen, og det er denne metodikken vi utvikler nå, sier rasforsker Lars Harald Blikra i Norges geologiske undersøkelser (NGU). Han regner med at det vil bli bevilget penger til en kartlegging av kvikkleirelommer som finnes langs det meste av norskekysten.

Mangelfull kompetanse

Det er kommunens ansvar å holde en oversikt over sine områder, men Blikra opplever at mange kommuner har mangelfull kompetanse.

- Etter rasulykken i Ålesund fikk vi mange henvendelser fra kommuner som ville ha sine områder undersøkt. Etter ulykken i Namsos har vi hatt mest pågang fra privatpersoner så langt, sier Blikra.

Det er vanlig å bygge hus på kvikkleire, og derfor har de fleste kommuner jobbet med å sikre elvesider og bekkeløp for å hindre utglidninger.

I Norge har marin leire størst utbredelse i Trøndelag og på Østlandet, men finnes også i Nord-Norge, på Vestlandet og på Sørlandet. Marin leire er altså gammelhavbunn. Den inneholder salt, men når saltet vaskes vekk av elver og bekker, blir leieren ustabil.

Kvikkleireras kan starte av helt naturlige årsaker, men som oftest er det menneskelig aktivitet som forstyrrer den naturlige likevekten og forårsaker ras. Det mest karakteristiske ved kvikkleireras er at massene blir helt flytende under selve rasforløpet. Det gis ingen forvarsler, som for eksempel langsom sprekkedannelse, i forkant av raset. Det er ikke vanlig at det går nye ras i etterkant av et kvikkleireras.

Venter støtte fra staten

I Namsos var det sprengning i forbindelse med veibygging som utløste raset. Kommunen var klar over grunnforholdene på stedet. Allerede 15. juli 2008 fikk kommunen informasjon fra Vegvesnet om at det var vanskelige grunnforhold med bløt kvikkleire langs Kattmarkveien, skriver Namdalsavisa. Men det ble ikke satt i gang ekstraundersøkelser fordi det ble lagt til ekstra masse. Dette regnes som mindre risikofylt.

Veiarbeidene har pågått i rundt tre uker da ulykken inntraff. Det var en kommunal vei som trengte oppgradering for å bli en del av et større veisamband i Namdalen. Kommunen er oppdragsgiver og Vegvesenet er utbygger.

Nå skal hele ulykkesforløpet undersøkes, og forsikringsansvaret fordeles. Fungerende justisminister Trond Giske var i Namsos på mandag, men kunne ikke si noe om pengestøtte fra staten. Rådmann Hege Sørlie sier til NRK Trøndelag at hun forventer at staten hjelper til.