Dommen over fylkesmennene

Det viser en omfattende undersøkelse Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har gjort for Administrasjonsdepartementet.

Undersøkelsen er en del av et større lederopplæringsprogram for fylkesmannsembetene, der over 600 ordførere og rådmenn har svart.

Kommunetoppene er i snitt ganske fornøyde med hvordan embetene utfører sin kontakt med kommunene. Men det er store fylkesvise forskjeller, som det framgår av vår rangering.

På spørsmålet om hvor fornøyd rådmenn og ordførere er med sin Fylkesmann totalt sett, får vi en «karakterskala» som går fra 3,64 i Rogaland til 5 i Vestfold, av maks seks oppnåelige poeng

Mange arealkonflikter

Én av forklaringene på at Fylkesmannen i Rogaland skårer så lavt, er at fylket har mange konflikter om arealutnyttelsen. Aktiviteten og befolkningsveksten er stor og plassen liten.

Men det forklarer ikke alt, mener Klepp-ordfører Elfin Lea (H).

– Mange ordførere mener at Fylkesmannens folk er for stivbeinte, henger seg opp i detaljer og overprøver politiske vedtak som ofte er enstemmige. Det er et maktmisbruk som undergraver lokaldemokratiet, mener Lea.

I Klepp mente sju partier i et enstemmig kommunestyre at en bonde måtte få flytte på et par grushauger i et vernet område. De ble overprøvd av Fylkesmannen, men fikk til slutt medhold i Miljøverndepartementet. Tidligere i år var det strid om den enstemmig vedtatte kommuneplanen i Gjesdal kommune, som Fylkesmannen overprøvde.

Ønsker ha dialog

Klepp-ordføreren mener Fylkesmannen i Rogaland må ta signalene i undersøkelsen alvorlig og gå i dialog med kommunene for å rette opp tilliten.

– Vi vil ta undersøkelsen på alvor og gå i dybden av den for å se hvor vi kan bli bedre, sier konstituert fylkesmann Harald Thune i Rogaland.

Også han peker på arealkonflikter som den viktigste årsaken til resultatet. Fylkesmannen sier han ikke kan endre nasjonal politikk, men at han kan endre måten å formidle den på.

– Kommunene ønsker tettere dialog og oppfølging. Det vil vi jobbe mer med. Vi vil se på de møteplassene vi har og eventuelt lage nye.

Thune er godt kjent med kritikken fra ordførere som mener Fylkesmannen undergraver lokaldemokratiet.

– Vi får noen tilbakemeldinger på det, og det har vært flere saker i mediene. Vi skal jobbe for å bli bedre, men særlig i arealsakene er det reelle konflikter mellom retningslinjer fra sentrale myndigheter og oppfatningene lokalt.

Vestfold mest populær

Presset på arealet i lille Vestfold er også betydelig, om enn ikke like stort som i Rogaland. Likevel er dette den Fylkesmannen kommunene er mest fornøyd med.

Fylkesmann Erling Lae forteller om uenighet også her, men sier at konflikter forebygges så langt mulig gjennom «Vestfolds lille grønne» – et dokumentet der statlige føringer er tydelig klargjort. Dette skal sikre effektive og forutsigbare prosesser.

– Hvis kommuneplanen er i tråd med disse føringene, så er den i orden, sier Lae.

Den tidligere byrådslederen i Oslo er Norges ferskeste fylkesmann. Han tok over etter Mona Røkke først i juni, etter at Difi-undersøkelsen ble gjennomført. Lae er derfor rask med å gi andre æren for at kommunene er så fornøyde medembetet.

– Det har imponert meg veldig hvor gode samhandlingsarenaer som er etablert i Vestfold, både mellom Fylkesmannen og kommunene og mellom Fylkesmannen og andre statlige etater. Kommunene skal slippe å møte den fragmenterte staten i Vestfold.

Opptatt av dialog

Lae innrømmer at Vestfold har naturlige forutsetninger for å holde nær kontakt med kommunene, med korte avstander og relativt få kommuner.

– Men det krever likevel en bevisst holdning til å ha en tett dialog. Det legger vi stor vekt på. Vi skal ivareta vår oppgave. Men det er mange måter å gjøre og si ting på, mener Lae.

I Vestfold er målet med tilsyn ikke å finne feil, men å veilede kommunene til å bli bedre.

Den tidligere kommunepolitikeren er også godt fornøyd med at alle i Vestfold som har svart på undersøkelsen, er enige i at Fylkesmannen er en god talsmann inn mot sentrale myndigheter.

– Det er viktig at fylkesmannsrollen faktisk er tosidig. Vi skal sørge for at statlige styringssignaler følges opp i kommunene, men vi skal også bringe erfaringer fra Vestfold-samfunnet inn til de sentrale myndighetene.