Avliver myten om mektige rådmenn

I sin nylig ferdigstilte doktorgradsavhandling avliver Dag Ingvar Jacobsen myten om den allmektige rådmann. Tvert råder samarbeid og harmoni i norske kommuner, ifølge Jacobsen, som er ansatt ved Høgskolen i Agder. I forbindelse med doktorgradsavhandlingen gjorde han en omfattende spørreundersøkelse i alle kommunene i Agder-fylkene.

- Lite tyder på at vi har et såkalt rådmannsvelde i kommunene i dag. Det er mer som tyder på at den politiske styringen er blitt styrket, sier Jacobsen.

Han viser til at politikerne har fått flere styringsvirkemidler gjennom en mer mål- og resultatorientert styring og et bedre rapporteringssystem.

- KOSTRA er et godt eksempel på slik rapportering. Politikerne har tilgang på mye mer informasjon, rett og slett.

- Må bli tydeligere

Kommunalminister Åslaug Haga (Sp) gikk i sommer ut og oppfordret lokalpolitikerne til å ta tilbake makten fra rådmennene. Hun mener for mye makt er delegert til administrasjonen.

- Jeg vil gjenreise den stolte lokalpolitiker, sier Haga til Kommunal Rapport.

- Samarbeidet mellom administrasjon og politikere tror jeg er godt i de fleste kommuner, men jeg tror også at det i en del kommuner kan bli tydeligere at det er politikerne som styrer. Jeg synes de nye kommunestyrene bør ta en diskusjon på om de har delegert for mye, for lite eller passe til administrasjonen.

Haga trekker fram budsjettarbeidet som en prosess hun mener rådmannen har for stor kontroll på i mange kommuner.

- Budsjettet er et av de viktigste styringsverktøyene vi har som politikere. Det er viktig at hele kommunestyret involveres i de store og krevende sakene.

Haga legger blant annet signaler fra lokalpolitikerne og egne erfaringer til grunn for oppfordringen.

- Jeg har selv vært sjef for tre departementer med faglig sterke administrasjoner. En av erfaringene jeg har gjort, er at det ofte kan være motstand mot endringer i embetsverket. Embetsverket må få yte motstand, dersom de mener politikerne gjør noe de synes er uklokt. Men de må også vite når de må legge inn årene, sier Haga.

Konflikt med staten

Jacobsen tror imidlertid at rollefordelingen mellom de to gruppene er relativt godt avklart.

- Det er en del av et folkestyre å ha en faglig og kompetent administrasjon, og min studie tyder på at det er stor politisk tillit til administrasjonen. Begge er mektige aktører som har relativt klart definerte banehalvdeler, hevder Jacobsen.

Derimot har han funn som tyder på at konfliktnivået mellom det lokale og det statlige nivået er langt høyere.

- Maktfordelingen mellom politikere, administrasjon og det statlige nivået er omtrent jevn. I min studie finner jeg også at administrasjonen i stor grad oppfatter det slik at politikerne har stor innflytelse. Samtidig ser det ut til at man i kommunene har en stor grad av selvstyre, selv om det er konflikt mellom lokalt og statlig nivå, sier han.

Jacobsen kan også bekrefte at partiene fortsatt spiller en viktig rolle i lokalpolitikken.

- Jeg finner klare partiskillelinjer i lokalpolitikken, og det synes helt klart at parti betyr mer enn person for utviklingen i kommunen.

Gode kontrollmuligheter

Ordfører Sigmund Henning Kroslid (KrF) i Flekkefjord synes Jacobsen tegner et godt bilde av forholdet mellom de to gruppene.

- Vi opplever få konflikter mellom administrasjonen og politikerne. Dette tror jeg er den gjengse oppfatningen blant politikerne her. For å få til en velfungerende kommune i dag, er man avhengig av et godt samarbeid, hevder han.

Kroslid mener politikerne har gode muligheter til å kontrollere administrasjonen både gjennom lovverket og ved å kreve mer informasjon, dersom de følerbehov for det.

Skrevet av: Eli Kristine Korsmo