Æ e' nordlending æ, kossen e' det med dæ...

De fleste trøndere og nordlendinger har sunget høyt og uhemmet til disse låtene i hyggelig lag. Men når man skal dra opp grenser er man ikke lenger nordlendinger og trøndere. Da er man Finnmarkinger og Tromsøværinger, Nordtrøndere og Sørtrøndere. Det er vanskeligere å finne tonen i politikken enn i lystig lag, men at folk føler en tilhørighet til landsdelen, er sikkert. En dialekt med store fellestrekk, felles historiske røtter og felles kulturarv binder folk sammen.

Hva de synger i Hedmark og i Møre og Romsdal vet jeg ikke. Men de føler seg som Østlendinger og Vestlendinger.

Det viser undersøkelsen meningsmålingsinstituttet Din Mening laget for Hedmark og Møre og Romsdals fylkeskommuner i 2000. Nasjonal tilhørighet er viktigst. Så følger bygda og landsdelstilhørighet.

Hakk i hæl kommer kommunen. Halvparten føler seg som skandinaviere. Under halvparten føler tilhørighet til kommunens tettsted, fylket og Europa.

Lav tillit til fylkeskommunen

Også i et nasjonalt utvalg i rapporten Det fylkeskommunale demokrati fra NIBR er tilliten til fylkestinget på rundt 31 prosent. Men hele 25 prosent oppgir at de ikke vet hva de skal svare. Forskerne Jan Erling Klausen og Helge Strand Østtveiten bemerker at dette er en meget høy vet ikke prosent, og at det indikerer at mange har et veldig diffust forhold til fylkeskommunen. I denne rapporten kommer heller ikke kommunene så godt ut. Bare 35 prosent har tillit til kommunestyret. Regjering og Storting har tillit hos over halvparten av befolkningen.

I rapporten «Det fylkeskommunale demokratiet» svarer hele 64,2 prosent av det nasjonale utvalget at de har liten eller ingen interesse for fylkespolitikken. Hele 34 prosent er ikke særlig interessert i kommunepolitikk, mens bare 14 prosent finner rikspolitikken uinteressant.

Også ved valg ligger fylkeskommunen dårligst an. Ved sist fylkestingsvalg deltok rundt 55 prosent. Fra 1970 til 1999 har deltagelsen ved fylkestingsvalg sunket med nesten 15 prosentpoeng.

Disse tendensene er årsaken til at fylkeskommunen og det regionale nivået er under forandring. Manglende valgdeltagelse og folkelig engasjement rundt fylkeskommunen gjør at den mister legitimitet.

Da det store kommunalforskningsprogrammet fra Forskningsrådet ble avsluttet i 1997, konkluderte forskerne Harald Baldersheim og Terje Hagen med at dagene var talte for fylkeskommunen. De så seks mulig løsninger eller alternativer.

Det var nedleggelse, sammenslåing og landsdelsfylker. Eller tilbake til sekundærkommunen som koordineringsorgan for interkommunalt samarbeid. Eller en sammenslåing med fylkesmannen. Eller en fylkeskommune med parlamentarisme og fritt skattøre.

Den endelige løsningen blir nok en hybrid av noen av disse forslagene. Det regionale nivået vil bestå. Det vil også bli direktevalg. Kanskje vil folk i Hedmark synge: Je er innlending je…..