- ADSL er ikke bredbånd

- Tilbud som ADSL kalles bredbånd fordi politikere, som har lovet at alle skal få bredbånd, gjerne vil kalle det det. Jeg mener 6 Mbit/s er standarden man bør gå etter, sier universitetslektoren til Kommunal Rapport. En slik hastighet er omtrent ti ganger så raskt ADSL-tilbudene fra teleleverandørene.

Terskelen for å kalle noe for bredbånd har sunket de siste årene. Mens regjeringen definerte bredbånd som «nett med en kapasitet på minst 2 Mbit/s» i handlingsplanen for bredbåndskommunikasjon i 2000, mente Samferdselsdepartementet at det var «vanlig å omtale hastigheter over 1-2 Mbit/s som bredbånd» i 2002.

I stortingsmeldingen om bredbånd fra september i fjor, ønsker man ikke lenger å definere hastigheten som kreves for å kalle et nett for bredbånd, men man skriver at «512-1024 Kbit/s nedlasting til brukeren og 128-512 Kbit/s opplasting fra brukeren [er] tilstrekkelig for de fleste husstander».

- Visjonen var infrastruktur som muliggjorde kvalitativt bedre tjenester. Men dette kommer an på ambisjonene og hva man vil bredbånd skal være. Vil man ha en ny tjeneste for sofapoteter - eller vil man ha toveis kommunikasjon, spør Hannemyr.

Skrevet av: Stian Skaar