Nyheter

Fortsatt kommunal kinokonsesjon

Det er fortsatt kommunene som skal bestemme hvordan kinoen skal drives og av hvem. Kinopolitikkutvalget foreslår få endringer i vårt distriktsvennlige kinosystem.

Publisert

Kommunene bruker konsesjonsordningen for slapt. Mange har ikke hatt noen kinopolitisk diskusjon, og de har heller ikke skrevet ned hvilke kulturpolitiske mål man har for kinoen. Konsesjonen skal også gis for ett visst antall år. Også der syndes det, og kommunene må skjerpe seg, mener uvalget.

Når kommunene fortsatt skal ha kontroll med konsesjonen betyr det også at de kan nekte private å etablere seg hvis de kan begrunne det kulturpolitisk. Utvalget mente at Trondheims avvisning av Svensk Film (SF) var helt i orden, og det fortsatt må være mulig for en kommune å gi konsesjon bare til seg selv.

Ellers er man fornøyd med hvordan dagens system virker, og er mest opptatt av å bevare det. En liten endring i Kommunale Kinomatografers Landsforbund KKL foreslås. Styret i kinofondet må også slippe til private kinoeiere og videoforhandlere. Ellers må filmleie fortsette som før, mener utvalget. Den bidrar til å holde prisene nede slik at også de mindre kinoene har råd til alle typer film.

Digital kino først til storbyene

Det som vil få Kino-Norge til å endre seg er innførsel av digital kino. De største byene vil få det først. Da er det liten grunn til å tro at distributørene vil fortsette å sende filmruller til de mindre kinoene særlig lenge, mente Film!amp!kinos direktør Lene Løken.

Men det nye digitale utstyret vil koste. Derfor foreslår utvalget at det bygges opp et fond, og at avgiften på kinobilletten økes fra 2,5 til 3,5 prosent. Tilskudd fra statskassa kan også bli nødvendig om kinostrukturen skal opprettholdes.

E-kino et bygdesentrum

Utvalgets leder Dagfinn Sundsbø foreslo nærmest at en digital kino kunne bli et nytt bygdesentrum. Det kan brukes til mer enn å vise film. Konserter og fotballkamper kan overføres. Salen kan også brukes til fjernundervisning og konferanser for næringslivet.

- Kulturministeren bør snakke med både undervisningsministeren og næringsministeren for å se hvordan dette kan finansieres, sa Sundsbø.

Bygdekinoens rolle vil utvalget forsterke. Det foreslår at bygdekinoen blir et kompetansesenter for e-kino. De mange c-kinoene med under 10.000 besøkende skal også nyte godt av bygdekinoens kompetanse. Bygdekinoen har programmer for disse kinoene, mener utvalget.