Så langt i 2019 fremstår det som om antallet AAP-mottakere er i ferd med å flate ut, sier Nav-direktør Sigrun Vågeng.  Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Så langt i 2019 fremstår det som om antallet AAP-mottakere er i ferd med å flate ut, sier Nav-direktør Sigrun Vågeng. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Færre får arbeidsavklaringspenger

Ved utgangen av første kvartal i år fikk 122.800 personer her i landet arbeidsavklaringspenger (AAP). Det er 1 prosent færre enn ved nyttår, viser Nav-tall.

I alt 3,6 prosent av befolkningen i alderen 18 til 66 år fikk AAP ved utgangen av kvartalet. Andelen har holdt seg stabil siden desember 2018.

– 2018 var preget av en betydelig nedgang i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger på nesten 17.000 personer, noe som må ses i sammenheng med regelverksendringene fra januar 2018. Så langt i 2019 fremstår det som om antallet er i ferd med å flate ut, sier Nav-direktør Sigrun Vågeng.

Ved utgangen av første kvartal 2019 fikk 12.200 personer i aldersgruppen 18 til 24 AAP. Dette er en andel på 2,6 prosent av befolkningen i denne aldersgruppen og en økning på 300 personer siden årsskiftet. Likevel er det 900 færre enn i samme periode i 2018. For andre aldersgrupper har antallet enten holdt seg stabilt eller hatt en svak nedgang.

Til sammen 15.100 personer har fått arbeidsavklaringspenger for første gang så langt i år. Det er det nest høyeste antallet i et enkelt kvartal siden innføringen av ordningen i 2010.

Fra årskiftet 2018 ble regelverket for å få innvilget AAP strammet inn. Blant annet ble ordinær periode med AAP redusert fra fire til tre år, og det ble innført en toårsgrense på hvor lenge man kan få AAP utover ordinær stønadsperiode. Målet med endringene var å få flere mottakere av AAP tilbake i jobb raskere.

(©NTB)