Vil gi omstillingsstøtte før krisen
Kommunaldepartementet vil legge om politikken for omstillingsbevilgningene. Føre-var-prinsippet skal legges til grunn for den nye kursen, opplyser statssekretær Jan Petter Rasmussen.
Hittil har de statlige omstillingsmillionene kommet som krisehjelp til kommunen når hjørnesteinsbedriften er nedlagt. Heretter ønsker departementet å bruke mer av pengene før krisen inntreffer.
- Vi vil bruke erfaringene fra de fem kommunene som har deltatt i Beredskapsprogrammet til å legge om politikken, sier Rasmussen til Kommunal Rapport.
Siste kommune som har fått omstillingsstatus er Sokndal, på grunn av problemene i hjørnesteinsbedriften Titania. Bedriften skal redusere antall ansatte fra 300 til 200 i løpet av neste halvår. Departementet har allerede nå gått inn med omstillingspenger for å gi kommunen mulighet til å komme problemene i forkant, forteller Rasmussen.
Staten ønsker heller ikke å strø om seg med omstillingsmillioner til kommunene. Erfaringene fra Beredskapsprogrammet viser at når staten holder igjen på pengene, tvinges lokale krefter til å bli mer kreative til å finne alternative pengekilder. En Fafo-evaluering viser at de statlige pengene har utløst tre ganger så store beløp lokalt, ved at kommunen og næringslivet har bidratt med mer penger enn staten.
Fafo-forskerne mener at beredskapsprogrammet har ført til en holdningsendring hos lokalpolitikerne. Kommunal næringsutvikling dreier seg ikke lenger om å stikke et sugerør inn i statskassa. Selv om politikerne sier de tar mer ansvar for næringsutviklingen etter å ha deltatt i programmet, er næringslivet av en annen oppfatning.
50 prosent av de spurte bedriftene mener at kommunen viser for dårlig forståelse for næringslivets behov. Det er stor variasjon i svarene, i Bardu mener 90 prosent dette, mens i Åmot mener 50 prosent av bedriftene at kommunen har vist stor forståelse.
70 prosent av bedriftene mener at kommunens næringspolitikk er så dårlig at de ikke vil anbefale andre bedrifter å etablere seg der.