Valgfri målform i Åmli

Mandagens folkeavstemning ga et klart flertall for å droppe nynorsk som administrasjonsspråk og i stedet gjøre Åmli til en språknøytral kommune.

Samtidig er det flertall for å beholde nynorsk som hovedmål på begge barneskolene. Men ved den største skolen, Åmli skule, er det nesten like mange som ønsker bokmål som nynorsk. Her stemte 52 prosent for nynorsk og 48 prosent for bokmål.

Her kan det derfor bli aktuelt å foreta full språkdeling, med bokmåls- og nynorskelever i hver sine klasser i alle fag. Det vil i så fall kreve nye lokaler, og kan koste kommunen 3,5 millioner kroner, opplyser administrasjonsleder Terje Beruldsen til Kommunal Rapport.

I dag er det bare språkdeling i noen fag på de trinnene der minst 10 elever ønsker bokmål i stedet for nynorsk.

Det store spørsmålet er hvem som skal betale ekstrautgiftene ved full språkdeling. Ordfører Tellef Olstad (Sp) mener kommunen må få skjønnsmidler fra Fylkesmannen til dette. Men dette er blitt avvist av representanter for Fylkesmannen, ifølge Agderposten.

Kommunestyret vil ta den endelige beslutningen om målform i administrasjon og skole i enten i mai eller juni. Følger de folkets råd, blir Bygland, Valle og Bykle de eneste gjenværende kommunene i Aust-Agder med nynorsk som administrasjonsspråk.

Åmli kommune har gått igjennom alle brev Åmlis innbyggere har skrevet til kommunen i løpet av et halvt år. 70 prosent av dem var skrevet på bokmål, ifølge Beruldsen.

– Blir Åmli språknøytral, kan de ansatte bruke den målformen de behersker best. Men får vi brev på nynorsk, skal de besvares på nynorsk, fastslår han.

49,4 prosent av de stemmeberettigede deltok i folkeavstemningen mandag. 57,5 prosent stemte for nøytralt administrasjonsspråk. Når det gjelder skolene, var det flertall for nynorsk som hovedmål på begge skolene, med henholdsvis 52 prosent på Åmli og 63 prosent på Dølemo.

Artikkelen erstatter “Nynorsk også etter folkeavstemning” publisert 4. mai 2010.