Annonse
Nyheter
Skyhøy regning for legelønn
Legene har fått mellom 70.000 og 130. 000 i lønnsøkning de siste to årene. Dette koster 2,8 milliarder kroner. Likevel er de ikke fornøyde. Sentralstyret i Legeforeningen diskuterte om de skulle streike da Kommunal Rapport gikk i trykken.
Først varslet legene plassoppsigelse fra 17. juni. Så trakk de den tilbake. Det til tross for at en overlege i dag tjener 600. 000 kroner mot 470.000 kroner i 1995. Assistentlegene tjener 435. 000 kroner i dag og fikk 100. 000 mindre for to år siden. Turnuskandidatene som har gått minst opp i lønn tjener 360. 000 kroner mot 290. 000 kroner i 1995. Selv turnuskandidaten tjener dermed mer enn de fleste av landets rådmenn. Dette utgjør en samlet lønnsøkning på hele 40 prosent. Til sammenligning er rammen i årets oppgjør på 3,8 prosent.
KS har fått konsulentfirmaet Agenda til å regne på legelønna. Tallene viser at det særlig er lønnsoppgjøret og den nye særavtalen for leger som har ført til de skyhøye legelønningene. I tillegg jobber de riktignok mellom 1,6 og 5,2 timer mer i måneden.
For dyrt
- Oppgjøret er blitt dyrere enn både jeg og partene hadde regnet med, er helseminister Gudmund Hernes´ kommentar.
Forhandlingsleder i KS, Erik Bartnes, har følgende kommentar til tallene:
- Vi har lykkes i det som var vårt mål, å stoppe flukten av leger fra offentlig sektor samt å trappe opp innsatsen for pasientene.
Nå vil KS ha staten til å betale 800 millioner kroner for volumveksten. Det vil ikke helseministeren.
- KS er ansvarlig for de fylkeskommunale sykehusene i forholdet til den potten de har fått. De kan ikke sende regningen til staten for et forhandlingsresultat de har oppnådd, sier Hernes til Dagbladet.
