Vi svekker kommunenes beredskap når vi lar kartdata forfalle

Underfinansierte kartdata rammer ikke bare norske kommuner, men også oss i næringslivet som hver dag bidrar til samfunnssikkerheten.

Kartverket forvalter og videreutvikler nasjonale fellesløsninger for geografiske data – et digitalt fundament for alt fra beredskap til byggesaker. I rapporten Kartdata for sikkerhet og samfunnsutvikling, som de la fram tidligere i år, slår de fast at finansieringen ikke holder tritt med behovet og dermed frykter at løsningene etter hvert må slås av.

Det står i fare for å råtne på rot, for å si det enkelt.

Manglende investering i kartdata merkes først nær oss, der vi bor – i kommunene. Planleggere og ingeniører får ikke tilgang på oppdaterte data. I en flomsituasjon kan det bety at man evakuerer feil område – eller for sent. I kommunal planlegging kan det føre til bygging i risikoområder, dårlig ressursbruk eller manglende klimatilpasning.

Men vi vil merke det også i nasjonale løsninger som alarmsentralene, hos Norsk Luftambulanse og Redningsselskapet. Skal de operere trygt, må kartet stemme med terrenget.

For oss i Geodata, som utvikler kartbasert teknologi og løsninger for både offentlig og privat sektor, er dette grunnleggende. Gjennom 30 år har vi utviklet kartbaserte løsninger.

Vi hjelper kommuner med digitale verktøy for arealplanlegging, støtter energiselskaper i klimasikring av infrastruktur og gir nødetater verktøy for bedre krisehåndtering. Vi tar vårt samfunnsoppdrag på alvor, men vi må ha tilgang til gode oppdaterte data vi kan stole på.

Svekkes kvaliteten på disse dataene, svekker det også vår evne til å levere. Offentlige kartdata er grunnmuren i arbeidet vårt. Når staten ikke vedlikeholder den, skaper det rystelser i hele verdikjeden. Følger ikke staten opp, mister kommuner, beredskapsaktører og både offentlige og private næringer tilgang på oppdaterte, detaljerte og ikke minst pålitelige data.

Vi er avhengig av pålitelige, åpne og standardiserte offentlige kartdata for å kunne tilby løsninger som bidrar til smartere byer, sikrere samfunn og gode beslutninger – både i kriser og i langsiktig planlegging. Dessuten gir det mulighet for enda mer verdiskaping, og et fremtidspotensial for privat næringsliv. Får vi ikke det, overfører vi risiko til våre kunder og samarbeidspartnere og ikke minst til oss som innbyggere. Det er vi som må leve med konsekvensene når hendelser oppstår, som ras, flom og risiko for skade og lammelse av kritisk infrastruktur.

Kartet samler, forenkler og forklarer. Det gir oss et felles språk – og et felles ansvar. Skal vi forberede oss på fremtiden, må vi ta kartdata på alvor.

Å ta vare på våre fellesløsninger innen geografisk informasjon krever tydelige prioriteringer i regjeringens budsjettarbeid, slik at Kartverket får de rammene de trenger.