Nyheter
Ny formueskatt i statsbudsjettet
Det brygger opp til en intens kamp om den kommunale formuesskatten. Allerede i statsbudsjettet for 1998 vurderer Finansdepartementet om denne skal avvikles som kommunal inntektskilde.
Det går fram av Finansdepartementets høringsuttalelse til Rattsøutvalgets innstilling om finansiering av kommunesektoren. Regionalpolitisk avdeling i Kommunaldepartementet støtter en slik avvikling, men det gjør ikke Kommunenes Sentralforbund (KS).
Likevel tyder mye på at KS taper denne kampen og at det sentrale punktet om formuesskatten i Rattsøutvalgets innstilling blir behandlet på forskudd. Utvalgsinnstillingen, inkludert de 250 høringsuttalelsene, skal nemlig munne ut i en melding som ikke ventes å være ferdig før på vårparten neste år.
Fire milliarder
Finansdepartementet har lenge arbeidet med en bred gjennomgang av formuesbeskatningen, og tar sikte på å fremme forslag til endringer i forbindelse med budsjettopplegget for 1998. I den forbindelse skal Rattsøutvalgets forslag om å avvikle formuesskatten for personlige skattytere som en kommunal inntektskilde vurderes. Den kommunale formuesskatten i 1995 var cirka fire milliarder kroner, mens den statlige formuesskatten utgjorde cirka en milliard kroner.
I KS er det bred enighet om at formuesskatt, knyttet til fritidseiendommer, skal beskattes i den kommunen eiendommen er lokalisert i. For midt oppe i dette vil det nye takseringsopplegget for boliger trolig også føre til en vesentlig reduksjon i den kommunale formuesskatten.
Rådet fra regionalpolitisk avdeling i Kommunaldepartementet er derimot krystallklart: Avvikle både selkspasskatten og formuesskatten som lokale skatter. Øk i stedet kommunenes andel av inntekter fra skatt fra 45 til 50 prosent.
Inntektsutjevning
Løpende inntektsutjevning er et annet ønske fra KS, og det punktet har fenget Kommunaldepartementets interesse. En arbeidsgruppe er nedsatt for å se nærmere på dette. Forslaget går ut på å endre ordningen med å utjevne skatteinnteker to år på etterskudd. I dag risikerer kommuner som hadde et godt skatteår i 1995, men et dårlig et i år å få et skikkelig etterslep. Dette ønsker KS-styret å sette en stopper for ved å gjøre om inntektsutjevningen til en ren omfordelingsordning.