NFKK: – Behandlingen av lakseskatten bør utsettes

I dag ble det klart at både Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne (MDG) har forlatt forhandlingene om grunnrenteskatt for havbruksnæringen, den såkalte «lakseskatten».

– Dermed er det ikke lenger grunnlag for et bredt politisk forlik som vil skape forutsigbare rammevilkår for havbruksnæringen. Behandlingen av lakseskatten bør derfor utsettes, sier styreleder Amund Hellesø i Nettverk fjord- og kystkommuner (NFKK) i en pressemelding.

Hellesø er ordfører i Nærøysund kommune i Trøndelag, som er én av 81 kommuner i nettverket.

Han er bekymret for at forslaget til grunnrenteskatt vil tappe kysten for verdier og kapital, som igjen fører til mindre investeringsevne og tapte arbeidsplasser. 

NFKK mener derfor at ordningen må ivareta hele verdikjeden.

– Trist

 NFKK har tidligere etterlyst en helhetlig og forutsigbar utvikling av havbruksnæringen som bidrar til bærekraftig vekst og mer bearbeiding innenlands. Nettverket er fortsatt kritiske til at konsekvensene av lakseskatten ikke har vært godt nok utredet.

– Denne saken har så sterke lokale, regionale og nasjonale interesser at det må sikres forutsigbarhet. Skattlegging på havbruk må sees i sammenheng med anbefalinger fra Havbruksutvalget. De skal levere sin utredning til høsten, og regjeringen bør utsette lakseskatten til denne er klar, sier Hellesø.

Også nestlederen i NFKK er skuffet.

– Dette er veldig trist. Jeg frykter at dette betyr at vi vil få noe som ikke kommer til å stå seg over tid. Det er synd, næringen trenger forutsigbarhet, sier nestleder i NFKK, varaordfører Ruth Grethe Østebøvik Eriksen (Frp) i Sveio, til Kommunal Rapport.

Høyre: – Rotete fra start til slutt

Det var særlig et forlik mellom regjeringen og Høyre NFKK hadde håpet på.

Høyres finanspolitiske talsperson Helge Orten mener prosessen har vært rotete fra start til slutt.

– Regjeringspartiene har ikke vært villige til å bevege seg i stor nok grad. Vi har vært tydelige på at næringen kan bidra noe mer, men at innretningen på skatten ikke er god nok, og at det samlede skattetrykket er for høyt, sier han.

Ifølge Senterpartiet og Arbeiderpartiet lå følgende løsningsforslag på bordet:

• Skattesatsen settes til 30 prosent i stedet for 35.
• Det gis et fradrag på 2,2 milliarder kroner i innføringsåret.
• Rabatten for formuesskatt for oppdrettstillatelser settes til 75 prosent i stedet for 50 prosent.

– Konkret betyr dette at de sier nei til å sette skattesatsene ned fra 35 til 30 prosent, sier Pollestad.

Regjeringspartiene går nå tilbake til sitt opprinnelige forslag på 35 prosent.

– Jeg synes det er uheldig. Jeg mener at vi har strukket oss langt for å imøtekomme dem, sier Pollestad.

Han synes det er rart at et parti som Høyre, som ivrer for lavere skatt, sier nei til et forslag som ville ha gitt lavere skattesats.

– Men hvis Høyre, KrF og Venstre fram mot stortingsbehandlingen varsler at de støtter skissen allikevel, så vil vi stille oss positive, sier Pollestad.

Forhandler videre

Også Ap er skuffet over at Høyre, Venstre og KrF går ut av forhandlingene. 

– Vi registrerer at partiene som argumenterer for å redusere skattetrykket, takker nei til en løsning som ville bidratt til nettopp det, både gjennom redusert skattesats, fradrag for en del av kostnadene oppdretterne har hatt før 2023 og redusert formuesskatt, sier finanspolitisk talsperson Eigil Knutsen i Arbeiderpartiet.

Grunnrenteskatten for havbruk ble innført 1. januar, men selve innretningen for den har ikke vært klar. Regjeringen har ønsket et bredt forlik i Stortinget i saken, men det ser ikke ut til å gå.

SV og Rødt er fortsatt med i forhandlingene.

– Det kommer ikke noen enighet i dag, sier SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski til NTB.

Formell avgivelse av innstillingen i finanskomiteen er 16. mai, mens saken behandles i stortingssalen 31. mai.