Franske regioner sier nei til nye oppgaver

Reformen skal etter planen iverksettes fra nyttår, og gi regionene økt ansvar innen helse, utdanning, boligpolitikk, transport og miljø.

Også det svært sentralstyrte Frankrike ser nå behov for å flytte flere beslutninger nærmere innbyggerne. Formålet er blant annet å øke befolkningens politiske engasjement, som var på et lavmål under presidentvalget i 2002.

Analytikere hevder at den lave valgdeltakelsen og store framgangen for høyreekstremisten Le Pen, skyldtes befolkningens avmakt i forhold til den politiske eliten i Paris.

24 av 26 regioner sier nei

Men regionene vil ikke ta på seg flere oppgaver uten mer penger.

- 24 av 26 regioner sier nei til desentraliseringsreformen, slik den nå er utformet. Hvis den ikke blir endret, blir det umulig å gjennomføre den, hevder François Zaragoza overfor Kommunal Rapport.

Han er direktør for AFCCRE, en sammenslutning av franske kommuner og regioner. Han er også innvalgt for Sosialistpartiet i bystyret i Ingré, og i storbyrådet for Orleans, et samarbeidsorgan for byen Orleans og dens omliggende kommuner.

- De franske regionene er klare til å ta på seg mer ansvar. Men hvis staten vil vi skal ta over flere oppgaver, må vi også få økonomiske ressurser til å løse dem, poengterer Zaragoza.

Også Association des Régions de France (ARF), som tilsvarer et norsk KS for det regionale nivået, protesterer heftig mot reformen. Foreningens president, Alain Rousset, har i flere franske medier den siste tiden gått knallhardt ut mot regjeringens opplegg. Kritikken dreier seg i første rekke om følgende punkter:

• Forslaget om at regionene kan finansiere sine nye oppgaver gjennom en regional bensinavgift.
• Uklar ansvarsfordeling mellom forvaltningsnivåene.
• Forslaget om at regionene skal overta ansvaret for det tekniske personalet ved nasjonale utdanningsinstitusjoner.
• Regionene føler seg totalt overkjørt i utformingen av reformen.

Partipolitikk

Konflikten blir ikke mindre av at Frankrike har en konservativ regjering, mens 24 av 26 regioner har et sosialistisk flertall. Sosialistene vil ikke ha skylda for at skattene øker, mens regjeringen sier de skal ned.

- Vi vil ikke finansiere våre nye oppgaver ved å skrive ut mer skatt. Befolkningen betaler jo allerede skatt for de samme oppgavene. Det er bare spørsmål om å overføre pengene fra staten til oss, mener Zaragoza.

De franske regionene ble opprettet så sent som i 1986, og representerer et fjerde forvaltningsnivå i tillegg til staten, 100 departementer («fylkesmenn») og 36.763 kommuner. I tillegg har storbyene og deres omliggende kommuner begynt å samarbeide på en rekke områder.

Zaragoza mener Frankrike trenger en grundig debatt om hvem som egentlig bør ha ansvar for hva. Han gir oss følgende eksempel:

- Hvis det skal bygges nytt gymnas et sted, er det kommunen som må finne tomt, departementet bygger, staten lønner lærerne, mens regionen og departementet lønner de øvrige ansatte.

Den spanskfødte franskmannen har et spesielt forhold til Norge. Sammen med sine foreldre flyktet han fra Spania under borgerkrigen. Røde Kors organiserte sommerferier for flyktningbarna, og Zaragoza tilbrakte tre kjærkomne og uforglemmelige somre i Bergen.