Folket går - sjøl om fjellan står

13 kuldegrader hindrer ikke en pensjonert fisker i å ro ut for å sjekke garnene. En bleik søring ville ikke engang tenkt på å løsne fortøyningen. Men mannen ved fergeleiet i Breidvikeidet på grensen til Lyngen kommune har vært ute i hardt vær før. Nå er Lyngen i hardt vær. I dystert selskap med nabokommunene Kåfjord og Storfjord. For distriktene opplever dramatisk nedgang i folketallet.

Et utrivelig perspektiv
Lyngen-ordfører Roger Hansens bekymring over synkende folketall fikk ham til å snakke høyt om kommunesammenslåing for å stoppe flyttefolket. Det har skapt bølger, og mange mener Lyngen er seg selv nok.
- I løpet av 10 år har vi hatt en nedgang på 8 prosent. Fortsetter det slik, betyr det at om 100 år så bor det ikke folk her. Et utrivelig perspektiv, sier Hansen.
Mørketida til tross, Hansen ser lyst på framtida. Høyttenkning om en storkommune for Lyngen, Kåfjord og Storfjord er på sin plass, mener han. Og ledighetstallet kan han være stolt av, det er blant de aller laveste i landet. Men så er det blitt 50 færre munner å mette i Lyngen bare det siste året.
Industrien holder koken, men det bobler ikke av ny næring som trekker folk tilbake eller åpner nye dører. I april legger kommunestyret fram begrunnelsen for å søke om utredningsmidler med tanke på en storkommune. Ordføreren vil at folkeavstemning skal avgjøre saken.
- Jeg har tro på at det ligger en gevinst i å bli større. Det kan gi bedre servicetilbud, større smidighet og et bredt kultursamarbeid. Vi må arbeide aktivt for å skape flere arbeidsplasser og sikre at ungdommen kommer tilbake eller blir, sier Hansen.
Ved siden av hans tanker ligger veiene, fergene og avstandene. De blir ikke kortere i en større kommune. Enten et nytt kommunesenter blir i Lyngseidet, i Olderdalen i Kåfjord eller i Hatteng i Storfjord. Noen vil fortsatt måtte reise langt for å komme til sentrum.
- Egne kommunedelsutvalg kan være en løsning. Vi må i alle fall kartlegge alle fordeler. Det siste vi skal drøfte er beliggenheten til et nytt kommunesenter, beroliger Hansen.
Imens søker ungdommen ut. Og kassamannen på Spar trenger ingen utredning: - Vi er store nok som vi er. Men i tilfelle bør kommunesenteret være i Lyngseidet.

Kaster loss
To og en halv time tar turen fra storbyen Tromsø til Lyngseidet. Da har du enten kjørt en lang rundtur eller redusert kjøretiden ved å bruke ferge. På fergen får du kaffe, lefse og aviser.
Langs veien får du beviset på at mange har hevet ankeret for godt. Tomme hus og falleferdige brygger forteller hva som er i ferd med å skje.
Tar du en kveldstur i Skibotn, ett av to sentere i Storfjord, går du alene under januarhimmelens stjernehvelving og gnistrende nordlys.
Ungdommen har gjemt seg innendørs, for på dagtid er de som går på videregående ute av bygda. Enten som dag- eller ukependlere. Dessuten har de sett kirken, posten og S-laget før. 30 prosent avslag på konjakkglass er ikke nok til å holde på folk. Heller ikke en eggedeler i plast til 20 kroner selv om den er dyrere på storsentere sørpå, dit mange nordfra flytter.
- Her er bare en fem-seks steder som gir arbeid, sier en dame som jobber på hotellet. Hun forteller om ungdommen som er tidlig på flyttefot, som ser venner reise, venner som forteller om gode jobbtilbud og høye lønninger i sør.
Damen vil ikke si mye om kommunesammenslåing. Men skjer det, må kommunesenteret legges til Skibotn.
- De får flytte administrasjonsbyggene hit, midt mellom Hatteng og Olderdalen.
Striden er i gang.

Tap av venner
Folk i Olderdalen, sentrum i Kåfjord, mener det bør bli storkommunens midte. Her misjonerte Thomas von Westen, Samenes apostel, i 1722. Her ble det første administrasjonssenteret lagt. Nå er det bank, post, rådhus og butikker. Ølutsalget blir du varslet om på et stort skilt 1.700 meter fra døra.
- Skalvi bli større så må sentrum ligger her, sier Reidar Breivik med nordnorsk snert.
Han har vært lærer i tre tiår, i Kåfjord og andre steder. Men kona Søssa er herfra, og i 1985 slo de seg ned i Olderdalen for godt. Deres fire barn har flyttet ut. Til Manndalen noen mil unna, og til Harstad, Bergen og Oslo.
Men ikke bare barna har reist. Også venner de har knyttet sterke bånd til har kommet og reist.
- Jo eldre vi blir, jo vanskeligere blir det å knytte kontakt med nye. For det er sårt når folk vi blir glad i flytter. Vi mister en del av oss selv, sier Reidar.
Søssa, vararepresentant til kommunestyret, er fortørnet over at politikerne ikke tar ungdommen på alvor.
- Det ble arrangert et møte som satte ungdom i fokus. Halvparten av politikerne gadd ikke komme, sier hun oppgitt og lar en skikkelig rullings møte lys og varme.

Endelig tilbake
Noen hundre meter unna bor Sten-Tore Soleng (41), en av Olderdalens to drosjesjåfører. Han prøvde lykken i Oslo i fem år. Det var nok. Storbyens mas passet ikke hans puls. Nå er han tilbake i barndomshjemmet som han arvet.
- Jeg slo meg aldri til ro. Alt koster, til og med fritida. Jeg er vant til jakt og fiske. Det er mitt liv, det er gratis og det er rett utenfor stuedøra.
- Fra min skoleklasse er det bare to, tre stykker igjen. Men det var riktig å dra tilbake, sier Sten-Tore.
Nede i sentrum kjemper butikklysene mot skumringen. Der tusler Marius (3) med tyggegummi i munnen og pappa ved sin side. Bjørn Joachimsen (31) er innflytter, fotograf og optimist. Han er delvis fra Melhus, delvis fra Harstad. Så traff han Mari Mette Graff, olderdalsjente som for 15 år siden sverget at hun vinket bygda farvel. Nå er hun tilbake med mann, barn, eget hus og rektorjobb ved Musikkskolen.
- Ensidig fokusering på fraflyttingen skaper en selvoppfyllende profeti. Kvalitetene ved å bo her glemmes, sier Bjørn.
Det viktigste for ham og Mari Mette var en trygg oppvekst for Marius med kjente mennesker i et godt lokalmiljø.
- Mange administratorer og politikere tar for mye utgangspunkt i egen forståelse. De glemmer ungdommen og snakker bare om primærnæringen. Tenk nytt, sier Bjørn.
Så forsvinner de i vintermørket. Ved kaia venter åtte biler på å bli fraktet over Lyngenfjorden. Den som ikke rekker fergen nå må vente på neste. Hvis du ikke gjør som Bjørn og Mari Mette - blir i Olderdalen. Det er liv laga i mørket.

Skrevet av: Mikkel Friis