By og land slås sammen i Finland

Rovaniemi er hovedstad i Lappland. En by som i stor grad lever av turisme basert på vinteraktiviteter, samer og julenissen. Det er et handelssenter for hele området, og har også landsdelens universitet. Det var ikke stort igjen av Rovaniemi etter krigen, så byen ble bygd opp nesten fra grunnen.Den berømte finske arkitekten Alvar Aalto tegnet generalplanen, som med litt godvilje kan se ut som et reinsdyrhode. Byen har 32.000 innbyggere, omlandet har 22.000. Forrige uke bestemte de seg for å bli en kommune etter mange års med vegring fra omlandskommunen.

- Omlandskommunen har bedre råd enn byen. Derfor har politikerne deres sagt nei til sammenslåing de siste ti årene, forklarer assisterende rådmann Jari Jokela.

At by og omland er skilt som det har vært i Rovaniemi, ble bestemt på 1920-tallet. Det ble bestemt sentralt at kjøpstader skulle skilles ut i egen administrativ og politisk enhet. Allerede etter krigen begynte arbeidet med å slå dem sammen igjen. I 1947 var 49 slike brød med hull i kommunepar. Nå gjenstår ti.

Vekst i nabokommunen

Som i Norge er det nabokommunene til de store og mellomstore byene som vokser i Finland. Rovaniemi by har måttet se på at omlandskommunen tok stadig nye innbyggere og skattebetalere. Byen har tatt mange tunge løft med investering i næringsutvikling og tilrettelegging for universitetet. For å gjøre seg attraktiv for omlandskommunen har byen jobbet hardt med å forbedre sin økonomi. Etter en omfattende utredning sa endelig omlandskommunen ja til byen. Slett ikke enstemmig. Det måtte to valgomganger til.

For å få i gang en frivillig sammenslåingsprosess må 20 prosent av borgerne i en av kommunene kreve at Kommunaldepartementet skal sette i gang en utredning. I Rovaniemis tilfelle var det fagforeninger og entreprenører som startet underskriftskampanje i begge kommunene. Flere og sikrere jobber var motivet.

- En større kommune er mer robust. Det blir lettere å forhandle med næringslivet lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Dessuten står vi sterkere ovenfor staten, sier Jokela. Mer fornuftig arealdisponering er også et argument for sammenslåing i Rovaniemi, selv om tettbebygd ikke er det helt store problemet i den skogkledde byen.

Etter sammenslåingen i 2006 vil ikke den nye kommunen få mer penger fra staten. Lenge har det sett ut som de får mye mindre, men neste år forandres inntektssystemet og det vil en kommune på den nye kommunens størrelse nyte godt av. En overgangsordning har man også i Finland. I løpet av en femårsperiode vil nye Rovaniemi få fem millioner euro fra staten for å dekke sammenslåingsutgifter.

- Dessuten vil den nye kommunen kunne tilby folk og næringsliv lavere skatter. Det kan gi ny vekst, selv om vi fremdeles ligger over landsgjennomsnittet, påpeker Jokela.

444 kommuner

I begge kommunestyrene er det Senterpartiet som styrer. Det ligner det norske, og har som vårt Sp røtter i det agrare. I en overgangsperiode på sju år vil kommunestyret ha 75 representanter. Så vil det gå ned til 51 representanter som er det Rovaniemi by har i dag.

I dag har Finland 444 kommuner. Men det er flere sammenslåinger på gang. Neste år er tallet nede i 432. Finland har ikke fylkeskommuner, men mye interkommunalt samarbeid og en del samkommuner. Regjeringen oppfordrer kommunene til å slå seg sammen, men det er altså ingen tvang. Selv om robuste kommuner også er et begrep i julenissens hjemland.