Binder seg for 20 år på bygda

– Lille Armenia, sier flyktningkonsulent Kjetil Torp og peker på eneboligene i byggefeltet.

Like i nærheten av hverandre har fem armenske familier valgt å bygge hus, midt inne i skogen i Vegårshei. Vegårshei er altså en liten innlandskommune på Sørlandet som nås når du kjører E-18 mot kysten, men svinger «feil» vei og tar inn i skogen i stedet for mot strendene. Her bor det 1.890 innbyggere, og rundt 90 er flyktninger. Bygda har også en del tyskere og nederlendere som har funnet fram til stedet på egen hånd.

Vil ikke flytte

Vegårshei er kanskje ikke det mest naturlige sted for rastløse mennesker fra den store verden, men Isabella Morannesian og mannen Vanik Martinosian har bestemt seg for å bli i Vegårshei. De har bygd hus hvor de har gjort mye selv. Isabella jobber på ICA, og Vanik har jobbet med båtinteriør inntil en prolaps satt en midlertidig stopper for det. Huset er romslig med pent opparbeidet tomt og garasje. De tre barna trives, og kan ikke tenke seg å bo noe annet sted.

– Jeg tenker at vi ikke skal flytte herfra. Men man vet jo aldri hvordan livet blir, sier Isabella.

Vaniks mor er nå på besøk, og har søkt asyl i Norge. Isabellas familie er i Frankrike, og kunne også tenke seg å komme til Vegårshei.

– Det betyr mye at vi er flere familier fra Armenia som bor på samme sted. Vi besøker hverandre nesten hver kveld, sier Isabella.

Men både barna og de voksne har god kontakt med folk i bygda også.

Og hvorfor de valgte å bli i Vegårshei etter å ha vært i både Kristiansand og Farsund? Isabella peker på flyktningkonsulent Kjetil Torp.

– Han hjalp oss mye. Det var viktig, sier hun.

Husbankhus til flyktninger

Torp er både KrF-politiker i kommunen og flyktningkonsulent. Han er husvarm hos de nye innbyggerne, og en av dem som har fått til ordningen med husbankhus for flyktninger. De første flyktningene som kom til kommunen for 20 år siden har flyttet nå, blant annet fordi det ikke fantes egnede boliger. Markedet for boliger i en bygd som Vegårshei er heller ikke som i tettbygde strøk. Bygger man hus må man vite man skal bo der. For det er ikke bare å flytte og få en god pris for huset. Ordningen med bindingstid skaper stabilitet for både kommune og flyktninger.

– Integreringsmessig er dette gull verdt. Flyktninger er ofte rastløse og vil videre. Her må de ta et valg. Og når de har tatt det valget, har de en helt annen driv i lokalsamfunnet, sier Torp.

Flere i Utkant-Norge

Også Kommunaldepartementet fremhever Vegårshei som et eksempel på godt integreringsarbeid. Det legges mye arbeid i å finne ordninger som gjør at flyktningene blir i sin første bosettingskommune, og ikke trekker inn til Oslo eller nærmeste by. Såkalt sekundærflytting er dyrt for de kommunene som bygger opp botilbud og norskopplæring, for så å miste de nye innbyggerne når de skal begynne å jobbe og delta i samfunnet.

Flere utkantkommuner er i ferd med å lykkes med å holde på flyktningene. I de tre første kvartalene i 2009 var det folkevekst i 293 kommuner. Hadde det ikke vært for flyktninger og innvandrere hadde tallet vært 184 viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Nytt blod

Også i Vegårshei har flyktningene stabilisert folketallet. Og det er ikke ubetydelig for kommuneledelsen.

– Å bosette flyktninger er ennasjonal dugnad og handler selvfølgelig om humanitært arbeid. Men vi ser også at det er en fornuftig ting å drive med for en utkantkommune, sier Kjetil Torp.

Torp synes også det er morsomt å se at sambygdingene har åpnet opp for de nyankomne. Det som han karakteriserer som en innavla liten sørlandsbygd har fått nytt blod.

I Vegårshei har det ført til at flere nyankomne har blitt med i lokalpolitikken. Og når de har slått seg til ro, starter de også bedrifter. En av dem som har startet egen bedrift ved siden av full jobb er Hovhannes Baydjan, også han fra Armenia. Han bygde hus her for tre år siden. Nå er et industribygg er reist. Det eies av kommunen, Baydjan og et næringsselskap. Innovasjon Norge har bidratt med tilskudd, og nå skal Massis Design selge parkett og dekorerte panelvegger importert fra Russland og montert i Vegårshei.

Baydjan er full av optimisme.

– Her er det bra. Jeg skal bli pensjonist og begraves i Vegårshei, smiler han.

Kjetil Torp er også fornøyd på kommunens vegne.

– Integreringsmessig er dette gull verdt. Flyktninger er ofte rastløse og vil videre. Her må de ta et valg. Og når de har tatt det valget, har de en helt annen driv i lokalsamfunnet, sier Torp.