1996

1996 var året da kommunene var på alles lepper. Rattsøutvalgets innstilling fikk flere enn kommunalministeren til å interessere seg for inntektssystemet. Og det var kommunene det sto om i Stortingets budsjettkrangel. Til tross for at det ikke var valgår. Selv fylkeskommunen ble «in», i hvert fall i Lillelørdag...

Det ble nærmest en reprise på EU-debatten da Rattsøutvalgets innstilling ble lagt fram i årets første måned. By sto mot land, nord mot sør og Sp mot regjeringa. Nye sosiale kriterier i inntektssystemet bidro til at arbeidsledighet og antall sosialklienter ga positiv uttelling. Byene på Østlandet kom gunstigere ut og småkommuner i Distrikts-Norge fikk mindre enn før. Motstanderne mente dette var Gunnar Berges nye oppskrift på kommunesammenslåing. Men så ble overgangen til nytt inntektssystem gjort smidigere med en påplusning på 500 millioner kroner i kommuneøkonomiproposisjonen. Dessuten kom milliardene trillende fra Stortinget da det nærmet seg jul.


Strid om kraftskatt
En annen tautrekking om tall som berørte kommunene sterkt, var de nye kraftskattereglene. Et tjuetalls kommuner vil tape rundt hundre millioner på grunn av det nye regelverket. De nye reglene innebærer at at det bare er naturressursen som danner grunnlag for eiendomsskatt. Men eiendomsskatten skal også vurderes av et utvalg. Når de to skattereformene ses i sammenheng, frykter pessimistene at kommunene blir ytterligere utarmet.


Lønnsoppgjør og legeaksjoner
KS’ nye stillingsregulativ i vårens lønnsoppgjør kostet dyrt. Lønnsveksten ble på nesten 4 prosent. De fleste kommunene hadde satt av 3 prosent. Lønnsmottakerne var derimot svært så fornøyde. Særlig de som også fikk i det senere justeringsoppgjøret.
Rett i forkant av årets lønnsoppgjør sa leger på mange av landets sykehus opp avtalen om forlenget arbeidstid. En brekkstang for å få høyere lønn, sa KS, og stevnet legene for arbeidsretten. Legene vant både i rettssalen og i lønnsoppgjøret, med opptil 20.000 kroner mer i lommeboka.


Folkestyret i fokus
KS avviklet landsting og Halvdan Skard ble gjenvalgt. «Tem løven», «Forny lokaldemokratiet» og «Styrk folkestyret» var tre slagord organisasjonen forsøkte å lansere ved tre forskjellige anledninger i året som gikk. Enten det var på landstinget i Bergen, en konferanse i Trondheim eller i en rapport skrevet av Helge Røed, var konklusjonen å overlate mer styring til politikerne. Til de lokale politikerne vel og merke.
Rapporten «Brukere, betalere, borgere» kom dermed som en kalddusj. Der ble det slått fast at folk flest i grunn ga blaffen i hvilket parti som har makten i kommunen, bare tjenestene de leverer er gode nok. Og bare kvaliteten er god nok kan jo private like godt utføre tjenestene som offentlig ansatte?


Konkurranseutsetting
I 1996 ble ordet privatisering erstattet med konkurranseutsetting, og vips var det et stuerent begrep, nærmest et moteord i kommunene. Det var NHO som satte dagsorden i januar i fjor. Siden det har kommunene nærmest konkurrert om å være mest mulig tidsmessige. Kommuner styrt av Høyre og Frp var naturlig nok de første til å vedta nye driftsformer, men selv ikke Ap-ordførere er nå fremmede for å ta ord som konkurranseutsetting og effektivitet i sin munn.
Eller som Carl I. Hagen sa det på KS’ landsting: «Her er det ingen stor prinsippiell uenighet om konkurranseutsetting. Gå derfor hjem til kommunene og sett i gang!» Og så gjorde de.
ISS-direktør Knut Wille spådde i januar at det ville ta lang tid før kommunene tok i bruk private firmaer i eldreomsorgen, men han tok feil. ISS fikk sitt første oppdrag i Asker kommune før året var omme.


Modig eller populær?
KS delte for første gang ut priser til «modigste lokalpolitiker» og «beste lokaldemokrati». Mens Porsgrunn raskt pekte seg ut som beste lokaldemokrati, ble jakten på den modige lokalpolitikeren mer komplisert. Ikke fordi han eller hun ikke fantes, men de som noen kalte modige var illojale kverulanter i andres øyne. Til slutt tilfalt tittelen Saudas varaordfører Henning Gaare fra SV.
Høyre og Frp i Oslo bystyre prøvde å ta makten i april. Takket være spørsmålet om innvandrerregnskap ble forsøket veltet av Høyre-representanten Khal id Mahmod. Mange kalte ham en modig politiker. Mot slutten av året lykkes det borgerlige flertallet i å felle byrådet med sitt budsjettforslag, men Rune Gerhardsen fikk sitte året ut.
Årets mest populære kommuneskikkelse var utvilsomt Åmot-ordføreren. Vi fulgte hennes seige kamp for kartongfabrikken gjennom året. Åse Grønlien Østmo møtte nederlag da avslaget på søknad fra SND kom, men høstet den endelige seiren da en gruppe investorer bestemte seg for satse på hjørnesteinsbedriften.

Skrevet av: Siri Baastad

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.