Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) snakket om naturregnskap i forbindelse med et innlegg om bærekraftig arealbruk på KS' landsstyremøte.

 Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) snakket om naturregnskap i forbindelse med et innlegg om bærekraftig arealbruk på KS' landsstyremøte.

Foto: Terje Lien
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

– Vi skal utvikle verktøy for naturregnskap sammen

Naturregnskap skal brukes til å regne på natur, noe som er mye vanskeligere enn klimaregnskap, ifølge klima- og miljøminister Espen Bath Eide.

– Det er fullt mulig å ha et stort kommunalt selvstyre til å ta riktige og kloke beslutninger innenfor overordnende nasjonale rammer hvor vi tar bedre vare på naturen og arealet, og blir flinkere til å samhandle med naturen rundt oss, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide i ukas podkast.

Han holdt et innlegg om temaet på landsstyremøtet til KS i forrige uke.

Også KS har utviklet debatthefte om bærekraftig arealbruk.

Eide sier vi trenger gode verktøy når det skal gjøres avveininger mellom utbygging og natur.

– Vi skal utvikle disse verktøyene slik at kommunene også kan bruke dem, sier Bart Eide.

Han understreker at mange kommuner har gått foran i å utvikle klimaregnskap, og at de har vært tidligere ute enn staten.

– Nå må vi lære oss å regne på natur. Det er like viktig som klima, men mye vanskeligere. Vi må lære hvordan vi verdsetter ulike naturtyper, for en kvadratkilometer er ikke en kvadratkilometer, mens ett tonn CO₂ er et tonn CO₂, uansett kilde, påpeker Eide.

– Vi kan ikke forvente at hver kommune skal finnes opp dette selv. Staten må hjelpe til med kunnskapsgrunnlaget, sier ministeren.

Definisjonen på et naturregnskap er at et naturregnskap, eller økosystemregnskap, kan brukes til å systematisere kunnskap om naturens goder og tjenester og bidra til bedre beslutninger for en bærekraftig utvikling.

Dette skrev Barth Eide i en kronikk i Nationen tidligere i år:

«Med naturregnskapet kan vi overvåke hvordan naturen påvirkes av vår menneskelige aktivitet og hva nedbygging faktisk koster oss i tap av natur og naturgoder. Det er først når vi vet hva tap av natur betyr for økonomi og samfunn at vi reelt kan prioritere natur i politiske beslutninger der fordeler og ulemper vurderes og avveies.»