Sju av ti mener de har lite handlefrihet i budsjettet

73 prosent av politikerne opplever at kommunestyret eller fylkestinget har ganske liten, svært liten eller ingen handlefrihet i budsjettbehandlingen, viser Kommunal Rapports lokalpolitikerundersøkelse.

Mange av politikerne kommenterer at lønns- og prisvekst, eldrebølge og ikke-fullfinansierte oppgaver fra statlig hold gjør at de må prioritere hardt.

– Vi har akkurat fått vite at vi er den kommunen i Vestfold og Telemark med størst risiko for å havne på Robek. Det siste jeg hørte, var at vi mangler 50–55 millioner kroner for å få årets budsjett til å gå opp. Det budsjettet vi vedtok i desember, holder ikke, sier ordfører Siri Blichfeldt Dyrland (Sp) i Midt-Telemark kommune.

Verre enn før

Over halvparten av politikerne (54 prosent) opplever at det økonomiske handlingsrommet er dårligere nå enn for ett år siden, viser svarene i lokalpolitikerundersøkelsen.

Da Kommunal Rapport stilte samme spørsmål i 2022, svarte 50 prosent at handlingsrommet var forverret fra året før.

Midt-Telemark ble i 2020 slått sammen av to kommuner som begge hadde erfaring fra den økonomiske svartelista. Blichfeldt Dyrland oppsummerer at det å effektivisere og bli ett tar lengre tid enn først anslått.

– Analysen viser at vi bruker mer penger enn sammenlignbare kommuner. For eksempel på fastleger, der vi har brukt mye på vikarer. Vi har klart å redusere antall institusjoner fra tre til to. Så vi har klart å gjøre noe, men kommer ikke helt i mål, sier Blichfeldt Dyrland.

Toppene mer fornøyd

Resultatene fra lokalpolitikerundersøkelsen viser at ordførere, varaordførere og utvalgsledere opplever noe større økonomisk handlefrihet enn folkevalgte som «bare» sitter i kommunestyre/fylkesting eller formannskap.

Det samme mønsteret gjør seg også gjeldende når politikerne blir bedt om å vurdere kommunens økonomiske handlefrihet nå, sammenlignet med for ett år siden: Ordførere, varaordførere og utvalgsledere vurderer i langt større grad enn «ordinære» politikere at situasjonen er bedre nå enn før. 

60,4 prosent av ordførerne mener at handlefriheten er svært god/ganske god nå, sammenlignet med for ett år siden, mens 39,1 prosent av kommunestyrerepresentantene mener det samme.

Mindre innflytelse

– Det gir mening for meg at de som er i politisk posisjon og er tett på administrasjonen, er mer involvert i prioriteringer før sakene kommer til vedtak. Mange kommunestyremedlemmer blir bare forelagt forslag og opplever mindre innflytelse, sier forsker Marte Winsvold ved Institutt for samfunnsforskning.

Hun tror forskjellen særlig gjør seg gjeldende i kommuner der timeglassprinsippet – altså at all kontakt mellom politikk og administrasjon går gjennom kommunedirektør og politisk ledelse – håndheves strengt.

– Det å ha bedre oversikt over hvordan økonomien er skrudd sammen, kan gjøre det lettere å vite hva det er mulig å flytte på. Eller omvendt, sier Winsvold.

Sp og Pp mest fornøyd

Politikerne fra Pensjonistpartiet og Senterpartiet er mest fornøyd med den økonomiske utviklingen i egen kommune, viser svarene fra lokalpolitikerundersøkelsen. 66 prosent av politikerne fra Pensjonistpartiet og 53 prosent av Sp-politikerne vurderer at den økonomiske handlefriheten i kommunen er svært god/ganske god, sammenlignet med året før. 

Minst fornøyd er politikerne fra Venstre, uavhengige, Rødt og Frp, der henholdsvis 74, 69, 68 og 67 prosent av politikerne mener at handlefriheten er dårlig/svært dårlig, sammenlignet med for ett år siden.

Winsvold tror det har mye å si om politikeren er i posisjon eller opposisjon. Hun antyder at Sp-politikernes fornøydhet henger sammen med at Sp sitter i regjering.

– Frp er et slags protestparti. Det samme med Rødt, som har det i sin rolle å være kritisk. Det er vanskeligere å forklare Venstre. Uavhengige er ingen homogen gruppe. Mange er kommet på kant med partiet sitt, og jeg vil tenke at det henger sammen med opplevelsen av innflytelse. Mange er ensomme, og har ikke noe partiapparat i ryggen, sier Winsvold.

Får oppgaver, ikke penger

Flere av politikerne i undersøkelsen kommenterer at kommunene får nye oppgaver, men ikke nok penger til å gjennomføre dem. «Statlige føringer (pålegg) er for store og kostbare uten tilstrekkelig finansiering. Dette er blitt verre de siste 10 årene», skriver en.

Ordføreren i Midt-Telemark synes ikke det ser ut som om barnevernsreformen er fullfinansiert. Hun viser til at kommunen har et stort merforbruk innen barnevernstjenester.

– Alle kommuner må bli bedre på tidlig innsats, så vi slipper å bruke så mye på barnevern. I Midt-Telemark er politikerne enige om å styrke barnehagene. Men den økonomiske effekten av det ser vi ikke før om flere år, sier Blichfeldt Dyrland.

Hun peker også på at kommunen får stadig flere eldre, og at samhandlingsreformen har overlatt mange oppgaver til kommunene.

– Når den økonomiske handlefriheten er så liten, blir det lite rom for lokal politikk. Det oppleves veldig frustrerende, sier Blichfeldt Dyrland.