Selskapsskatt fra nyttår

Spørsmålet har vært hvilken modell regjeringen ville velge for å tilbakeføre selskapsskatt til kommunene. Erna Solberg har landet på den såkalte skattefondsmodellen. Det betyr at kommunenes inntekter fra næringsskatten vil svinge på omtrent samme måte som inntektene fra personskatten.

For å komme raskt i gang med overføringen av selskapsskatt, foreslår regjeringen at det i 2005 og 2006 blir overført selskapsskatt som en del av det årlige kommuneopplegget. I disse to årene vil skatten være kjent før året starter. Fra 2007 vil næringsutviklingen i kommunen fra 2007 ha en raskere effekt på kommunens skatteinntekter, og summen vil ikke være kjent når året starter.

Fra 2007 blir det dermed en skattøre på kommunal næringsskatt. Skatten skal ikke fordeles i forhold til hvor selskapene har hovedsete, men i forhold til i hvilken kommune arbeidsplassene faktisk finnes.

Storbyenes ønske

Kommunene hadde selskapsskatt så sent som på slutten av 1990-tallet, og kommunalminister Erna Solberg mener det trengs for å få kommunene mer interessert i næringsutvikling.

- Kritikere mener at kommunene er like interesserte i å skape arbeidsplasser i dag som sist de fikk selskapsskatt?

- Det er jeg ikke enig i. Vi har sett eksempler, blant annet fra Vestfold, der planer blir skrinlagt fordi det har vært mindre interessant. Folk i næringslivet rapporterer også til oss at flere og flere kommuner sier «dette lønner seg ikke for oss», sier Solberg.

Forslaget om en såkalt skattefondsmodell er helt i tråd med det storbyene ønsker. Kommunaldepartementets egen oppstilling viser at sju kommuner anbefalte denne løsningen i høringsrunden, mens 21 kommuner ville ha en mer forutsigbar ordning.

Ifølge tidligere forslag er planen at kommunene skal miste 6 milliarder kroner i inntekt fra personskatten, som hentes igjen som næringsskatt. Spesielt Bergen er en klar vinner ved at selskapsskatten igjen blir delvis kommunal. De fleste kommunene taper på ordningen.

Skrevet av: Ole P. Pedersen