Reise­­regningene i Sortland: Når habilitet og ansvar ikke kan delegeres bort

I kjølvannet av gjennomgangen av ordførerens og kommunedirektørens reiseregninger i Sortland kommune, har det oppstått viktige spørsmål om habilitet, rolleforståelse og ansvar.

For dersom denne saken en dag skulle lande galt, er det ikke KS‑advokaten folk vil mene hadde ansvaret. Ansvaret vil bli tillagt ordføreren, arbeidsgiverutvalget og kommunen som sådan.

Nettopp derfor er spørsmålet ikke bare hvordan prosessen organiseres juridisk, men hvordan den fremstår – og hvem som faktisk bærer ansvaret når det gjelder.

I offentlig forvaltning er habilitet mer enn et juridisk ja‑nei‑stempel. Det handler også om rolleforståelse, åpenhet og om hvordan prosesser fremstår for omverdenen.

Tillit bygges ikke bare gjennom lovlighet, men gjennom etterprøvbare og forståelige prosesser.

I den aktuelle saken er det vist til at ekstern advokat har vurdert ordføreren som habil i arbeidsgiverutvalget som følger opp kommunedirektørens ansettelsesforhold.

les også

Kommunalsjefene i brev: – Vi har ikke tillit til vår leder

Det kan godt være juridisk korrekt innenfor en snever vurdering. Likevel bør det være rom for å stille spørsmål ved om dette alene er tilstrekkelig, gitt sakens alvor og kompleksitet.

Etter kommuneloven er det ikke betegnelsen «uformell kontakt» som er avgjørende, men den faktiske rollen et folkevalgt organ har i saksforberedelse og oppfølging. Det er denne rollen som avgjør om krav til dokumentasjon, møtebehandling og etterprøvbarhet utløses.

Når advokaten understreker at det er han som gjør det praktiske arbeidet og eventuelt skriver innstilling på vegne av arbeidsgiverutvalget, endres ikke prinsipielle utgangspunktet.

Utvalget består av folkevalgte og brukes som ramme og legitimerende ledd i oppfølgingen av kommunedirektøren.

I forvaltningsretten er det ikke avgjørende hvem som utfører det tekniske arbeidet, men hvilken rolle organet faktisk har i saksforberedelsen, og hvordan ansvaret fremstår utad.

Ansvar kan ikke reduseres eller skyves til side gjennom valg av arbeidsform eller ved å flytte arbeid til ekstern rådgiver.

Arbeidsgiverutvalget er sammensatt av folkevalgte. Det innebærer at forvaltningslovens habilitetsregler gjelder, uavhengig av om saken omtales som administrativ eller politisk.

Reglene knytter seg ikke til sakstype, men til utøvelse av offentlig funksjon. Når folkevalgte deltar i vurdering, saksforberedelse eller legitimering av prosesser, er de også underlagt kravene til habilitet og tillit.

I denne saken er det flere forhold som samlet fortjener å bli belyst. Noen av de samme saksforholdene berører både kommunedirektøren og ordføreren. Isolert sett behøver dette ikke være diskvalifiserende, men det er relevant i en helhetsvurdering.

Videre består arbeidsgiverutvalget av tre medlemmer, hvor to samtidig utgjør kommunens politiske toppledelse.

Når et slikt utvalg brukes som støtte og ryggdekning i en personalsak av betydelig omfang, er det rimelig å spørre om utvalget i praksis fungerer som et korrektiv, eller primært som et bekreftende organ.

Habilitetsreglene i forvaltningsloven § 6 andre ledd er nettopp ment å fange opp situasjoner der det kan oppstå tvil om upartiskhet.

Bestemmelsen retter seg ikke bare mot faktisk partiskhet, men mot forhold som kan svekke tilliten. Det avgjørende er ikke hvordan involverte aktører selv opplever situasjonen, men hvordan prosessen fremstår utad.

Derfor er åpenhet og dokumentasjon avgjørende. Når habilitet vurderes og konkluderes, bør vurderingen være etterprøvbar. Ikke fordi noen nødvendigvis har gjort noe galt, men fordi tillit i offentlig forvaltning forutsetter mer enn muntlige forsikringer.

Å stille spørsmål ved prosess og rolleblanding er ikke mistillit. Det er en del av det ansvaret folkevalgte har for å verne om rettssikkerhet, god forvaltningskultur og tilliten til det kommunale styringssystemet.

Det gjelder særlig når sakene er krevende, og når de berører både personer og prinsipper.