Privat inkasso mot sosialklienter er lovlig

Det slår både Kommunal- og Sosialdepartementene samt Datatilsynet fast i brevs form.

Creditreform Norge driver inn sosiallån for et titall kommuner i hele Norge, med konsesjon fra Datatilsynet. Markedssjef for offentlig sektor, Gisle Johnsen, synes derfor det er noe underlig når Sosialdepartementet i juli uttaler til Aftenposten at det aldri har hørt om at kommunene bruker private inkassofirmaer til å inndrive sosiallån. Johnsen sitter nemlig med brev fra både Sosial- og Kommunaldepartementene som bekrefter lovligheten. Store kommuner som Trondheim og Bærum har satt bort denne typen innkreving til Creditreform i flere år.

Taushetsplikt
Spørsmålet om lovlighet kom opp tidligere i sommer da Vestby kommune i Akershus ønsket å bruke Kreditorforeningen til å inndrive sosiallån. Striden sto om i hvilken grad kommunen har anledning til å gi opplysninger om klientforhold til utenforstående.
I brevet fra Sosialdepartementet til Creditreform av 29. mars 1996 heter det at utenforstående kan utføre denne type tjenester for kommunen, men de må da være underkastet den samme taushetsplikten som er nedfelt i forvaltningsloven.
Det er vanlig at kommuner innvilger sosiallån til klienter i en akutt livskrise. Forutsetningen er at lånet skal betales tilbake, noe klienten også skriver under på. Men mange lar være å betale. Kommunale krav havner nederst i regningsbunken, viser en undersøkelse foretatt av Universitetet i Oslo. Og det kan de trygt fortsette med. Kommunene har mangelfulle rutiner for innkreving. Få går så langt som til inkasso, viser undersøkelser Kommunal Rapport har gjort.

Trondheim tjente millioner
De utestående fordringene i kommunene består av alt fra etableringslån i hundretusenkronersklassen til barnehageregninger. Mens løsningsgraden i de profesjonelle finansinstitusjonene ligger på over 70 prosent, ligger den i kommunene på 40 prosent.
Trondheim kommune har ved hjelp av Creditreform og eget innfordringskontor redusert restansene med over 40 millioner kroner siden 1992. Der viste det seg at det ikke var folks betalingsevne, men mer betalingsviljen det stod på. Foreldre med barn i barnehage skyldte 10 millioner kroner. Pengene kom fort inn da kommunen truet med å si opp plassene.

Skrevet av: Siri Baastad