- KLP best for noen kommuner

Etter årets tariffoppgjør har ikke KLP lenger monopol på kommunal tjenestepensjonsforsikring. Kommuner som vil bytte selskap må si opp avtalen før 1. november. Både Storebrand, Gjensidige og Vital gjør sine hoser grønne for rådmennene rundt omkring i landet.

Det er imidlertid svært vanskelig å sammenligne de ulike tilbudene. Det har oppstått et behov for uavhengig eksperthjelp for å gjøre en profesjonell jobb. Aon Grieg er et slikt firma, og rådgiverne deres mener slett ikke at alle kommuner er tjent med å forlate KLP.

- KLP har vært en monopolbedrift, men har likevel et interessant tilbud. Selskapet er et godt drevet og vi anbefaler det gjerne til våre kunder, sier Bjarne Refsnes, som leder arbeidet med kommunal pensjonsforsikring i Aon Grieg.

- Men KLP passer ikke for alle kommuner. KLP har et tilbud som passer godt for kommuner som vil ta minst mulig risiko, som har høyt gasjerte ansatte og ansatte med lav pensjonsalder. Ulike kommuner bør velge ulike leverandører, sier han.

Aon Grieg har sammenlignet tilbudene fra de fire, store firmaene KLP, Gjensidige, Storebrand og Vital.

Alle de «fire store» tilfredsstiller de grunnleggende kravene Aon Grieg stiller til pensjonsforsikrere. De har en kompetent organisasjon, fornuftig plassering av midlene og solid evne til å ta eventuelle tap som måtte oppstå. Det er på detaljene selskapene skiller seg. Og det er ulikheter i tilbudene som noen kunder liker mer enn andre. Resultatene i fjor er isolert sett ikke så viktige, mener Refsnes.

- Avkastningen av kapitalen var meget høy i KLP i fjor, men det betyr ikke at den blir det i fortsettelsen. Alle selskapene har fornuftig plasserte midler. KLP har mer aksjer i Norden enn de andre og låner ut mer midler til boliger. Dette er ingen vesentlig forskjell, sier han.

Administrasjonskostnadene er heller ikke så mye å legge vekt på. De utgjør uansett en svært liten del av de totale kostnadene.

Forsikringen i KLP dekker flere typer risiko enn i de andre selskapene. KLP har fått enkelte privilegier fra myndighetene. Det gjelder ulike avvik som kan oppstå mellom beregnede og reelle pensjonsforpliktelser. I KLP inngår disse ekstra utgiftene i forsikringen, mens kommunen må stå som selvforsikrer i et privat selskap. Det betyr ikke at kommunens utgifter blir større i det private selskapet, men de kan bli mindre forutsigelige. Dette kan være et problem for små kommuner. En del kommuner velger KLP for å slippe denne risikoen, forteller Refsnes.

KLP er en fellesordning med mer utjevning enn det er i private selskaper. Kommunen betaler for eksempel samme premie uansett hva de ansatte har i lønn eller hvilken pensjonsalder de har. I private selskaper blir dette vurdert individuelt for hver kommune. Det betyr at kommuner med lave lønninger eller høy pensjonsalder kan tjene på å velge en privat løsning. Dette er ifølge Aon Grieg blant de faktorer som bør studeres før beslutningen tas.

- Det er en svært omfattende utjevning av kostnader i KLP. Enkelte kunder kan tape og vinne ganske store summer på dette systemet. Brannvesenet i Asker og Bærum har valgt KLP og tjener på det, fordi brannfolk har svært lav pensjonsalder. Denne besparelsen må de andre kommunene dekke, sier Bjarne Refsnes.