Tilgjengelig arbeidskraft er viktig for beredskapen

På få år har beredskap blitt et helt sentralt begrep i samfunnsdebatten, og blant ledere i norske kommuner og bedrifter. Det er det gode grunner til.

Ved Hernes Institutt i Elverum mener vi at den tilgjengelige arbeidskraften vår også handler om slik beredskap og beredskapsevne. Når om lag 20 prosent av arbeidsstyrken til enhver tid er utilgjengelig, er det alvorlig for samfunnet og totalforsvaret.

Vi har søkt i stortingsmeldingen om totalberedskapen og i NOU-en «Nå er det alvor» etter ord som sykefravær, utenforskap, arbeidsledighet og arbeidsevne med null treff som resultat.

Det mener vi er urovekkende.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap skriver i en av sine veiledere at man ved høyt og vedvarende sykefravær må planlegge for at oppgaver ikke kan fullføres, og at det bør igangsettes tiltak for at skadeomfanget av personellmangel skal bli så lite som mulig.

Ved Hernes Institutt har vi betydelig kunnskap om sykefravær og arbeidsevne, og mulighet til å være en ressurs i denne delen av den fremtidige beredskapsinnsatsen over hele landet.

Vi er om lag 4,1 millioner mennesker i yrkesaktiv alder i Norge, men dette er på langt nær vår arbeidsstyrke. Sysselsettingsraten, altså den delen av befolkningen i yrkesaktiv alder som faktisk er i jobb, er på 69,7 prosent.

Det betyr at om lag 2,8 millioner av de 4,1 millioner mennesker i yrkesaktiv alder faktisk er i jobb. Resten er borte fra arbeidslivet på grunn av sykefravær og uføretrygd.

Det er bekymringsfullt i fredstid og kritisk i en krisetid.

Arbeidskraften som det norske samfunnet til enhver tid rår over, er en viktig del av Norges totalforsvar. Dette slås fast i sivilbeskyttelsesloven. Den loven gir nå regjeringen anledning til å omdisponere ressursene i arbeidslivet ved en sikkerhetspolitisk krise eller krig.

Sivilbeskyttelsesloven kaller dette den sivile arbeidskraftberedskapen. Skal vi ta denne arbeidskraftberedskapen på alvor, må vi få til en helt annen skala av tiltak for å bekjempe det høye sykefraværet.

Det bekymrer meg av beredskapshensyn at en så stor del av arbeidskraften vår ikke er tilgjengelig på grunn av høyt sykefravær, fordi det betyr en mangel på operativ styrke i mange sammenhenger over hele landet.

Langtidsfraværet er det mest problematiske for norske kommuner og bedrifter, og for beredskapsevnen. Mange mennesker som sliter med fravær og langvarige fysiske og psykiske helseplager vil være lite motstandsdyktige for de ekstra belastninger en krisesituasjon vil påføre arbeidsplassen og befolkningen.

De som kjenner pleie- og omsorgssektoren i norske kommuner, vet at sykefravær et en stor daglig utfordring.

De og vi vet også at dette raskt vil bli kritisk hvis ansatte må hentes ut til helse- og kriseinnsats i andre deler av samfunnet.

Erfaringer fra pandemien viser at høyt sykefravær svekket helseberedskapen og andre viktige samfunnsområder.

Om mange blir syke og ikke kan møte opp til arbeid, svekkes utholdenheten og evnen til håndtering av langvarige kriser. Dette har blant annet DSB omtalt i sine risiko- og sårbarhetsanalyser.

Kriser og krig fører til store belastninger, økt psykisk stress og andre helseplager. I perioder med ekstremvær, terrortrusler eller andre store påkjenninger har man sett at innsatspersonell relativt raskt blir utslitte og sykemeldte på grunn av store fysiske og psykiske belastninger.

Det er en effektiv strategi i krig å ødelegge fiendens forsyningslinjer og sanitet/helsehjelp. Det skjer fordi det skaper frykt og ødelegger moralen hos stridende når livsviktige funksjoner ikke lenger fungerer.

På samme måte finnes det erfaringer og kunnskap som viser at opprettholdelse av samfunnsfunksjoner som blant annet skole, kultur og handel virker normaliserende. Slike samfunnsfunksjoner gir sosial støtte, og minsker usikkerhet og angst i befolkningen. 

Hernes Institutt har lang erfaring med komplekst langtidssykefravær i alle yrkesgrupper, spesielt i helse- og omsorgssektoren.

Hernes Institutt kan med sin kompetanse og erfaring bistå personer fra både sivilt og militært arbeidsliv med ulike helseplager og sykefravær. Vi kan føre folk tilbake til arbeidslivet med bedre helse og bedre kognitiv kraft.

Tida er inne for at norske kommuner og bedrifter settes i stand til å satse sterkere og bedre på beredskap og lavere sykefravær som en del av beredskapen.