Beredskap

Mener altfor mange kommuner ikke samarbeider om beredskap: – Betenkelig 

De fleste kommuner samarbeider om beredskap, men 17 prosent gjør det ikke. Og det er kanskje de som trenger samarbeid mest, sier konsulent Robert Rastad i ukas podkast.

Beredskapsøvelse i Vågan i Lofoten i 2023. Her har ledelsen satt krisestab.
Publisert Sist oppdatert

KS har bestilt en rapport fra PwC om samarbeid og beredskap, og Rastad har vært prosjektleder. 

Den tidligere kommunaldirektøren i Bergen ser at de fleste kommunene samarbeider, og at over halvparten har formalisert samarbeidet.

 Formalisering gir bedre samarbeid.

– Så lenge samarbeidet er formalisert har det en effekt. Hvordan det er formalisert, spiller mindre rolle, sier Rastad.

Han tror en formaliseringsprosessen avklarer hvordan man skal samarbeide, og dermed fungerer det bedre etterpå.

Beskytte befolkningen

Den kommunale beredskapsplikten strekker seg langt. 

Den innebærer at kommunene har et ansvar for å beskytte befolkningen og opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner ved uønskede hendelser. 

Kommunene skal lage ROS-analyser, beredskapsplaner og gjennomføre øvelser. Statsforvalteren passer på og fører tilsyn med at kommunene ivaretar denne plikten. 

Mange kommuner har også beredskapsråd som samordner arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.

Kommunen skal altså være forberedt på alle hendelser som kan treffe en kommune. 

Alle tjenesteområder må være beredt. Brann og redning, vann og avløp, helse og skole, byggesak og administrasjon. Man kan ta alle typer tjenester som kommunene har, og samarbeid rundt beredskap.

– 87 prosent av kommunene sier de samarbeider, men det er betenkelig at 17 prosent ikke samarbeider. Det er altfor mange etter vår oppfatning, og det er gjerne små kommuner, som ligger desentralt som ikke samarbeider. Vi ser at en god del av dem sier at de ønsker å samarbeide, men har ikke fått det til, sier Rastad.

Robert Rastad fra PwC har laget beredskapsrapporten for KS som ble presentert på Arendalsuka.

Rastad sier kommunene forbereder seg på alle mulige hendelser, og det bør jo ikke engang skje i egen kommune.

– Det kan være noe som skjer på andre siden av jorda hvor innbyggere i din kommune befinner seg. Jeg har vært med på å sette krisestab på grunn av en terrorhendelse som skjedde langt borte, fordi noen av våre innbyggere befant seg der, sier han.

KS satser på beredskap

Over en fireårsperiode fra 2025 så skal KS ha en satsing på samfunnssikkerhet og beredskap som FoU-tema, opplyser KS-direktør, Helge Eide. 

– Vi bruker ni millioner kroner over fire år på å være med å utvikle malverk og digitale øvelser som kommunene trenger, og gi råd om hvordan man kan forsterke eller etablere interkommunale samarbeid, for å gjennomføre aktiviteter i totalforsvaret, sier Eide, og legger til: 

– Vi skal også etablere nettverk nasjonalt knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap. 

Dette vedtok hovedstyret i KS i januar.

Powered by Labrador CMS