Ingen har oversikt over kommunenes renter

KS-leder Halvdan Skard sier i Kommunal Rapport i dag at den renteberegningen KS har gjort er veldig grovkornet og tallgrunnlaget svakt. En ringerunde Kommunal Rapport har gjort bekrefter dette. Oversikten over kommunesektorens lån og plassering av penger er mildt sagt mangelfull. Ingen vet hvilke konsekvenser det har på årets eller kommende års kommunebudsjetter når rentene endrer seg eller aksjer eller obligasjoner plutselig endrer verdi.

Ubesvarte spørsmål
Ingen vet for eksempel hvor stor del av pengeplasseringene kommunene har i bank, aksjer, aksjefond eller obligasjonsfond - eller for hvor stor del av plasseringene en rente- eller kursendring vil slå ut umiddelbart eller senere.
Det finnes heller ingen oversikt hvor stor del av kommunenes gjeld som er knyttet til vann, avløp og renovasjon, der innbyggerne skal betale rentene gjennom avgifter. Det samme gjelder hvor mye etableringslån fra Husbanken, der boligbyggerne betaler tilbake til kommunen, utgjør.

Ingen har oversikt
- Vi har ingen mulighet til å finne ut dette fra kommuneregnskapene, opplyser seksjonssjef Anna Rømo i Statistisk sentralbyrå (SSB).
SSB vet hvor store beløp som står i bank, i aksjer og obligasjoner, men ikke i aksjefond, obligasjonsfond eller pengemarkedsfond.
- Vi har altfor dårlig informasjon på dette området, sier avdelingsdirektør Thor Bernstrøm i Kommunal- og regionaldepartementet.
- Verken departementet eller Teknisk beregningsutvalg for kommuneøkonomien sitter med mer detaljert oversikt enn SSB. Det er de som er kilden også for vår informasjon, opplyser han.
I statsbudsjettet blir det hvert år opplyst hvordan endringene i rentenivået slår ut på kommunesektorens budsjetter. Det er Finansdepartementet som foretar de beregningene.
- Vi baserer våre analyser hovedsakelig på den informasjonen vi får fra SSB om sammensetningen av kommunesektorens lån og innskudd, sier rådgiver Anders Harildstad.
Han avslår å kommentere hvilke konsekvenser renteendringene nå får for kommunene. De anslagene får vi først når statsbudsjettet legges fram.
Rådgiver Børre Stolp i KS sier KS’ anslag er grove.
- Kommunesektorens gjeld er 50 millioner kroner høyere enn innskuddene. 3,5 prosent ekstra rente på de 50 millionene tilsvarer 1.750 millioner kroner, opplyser Stolp.

Skrevet av: Paul Aavik