Full kontroll under hele ferden

Utvalget skal kontrollere alle, utenom kommunestyret. Alle som sitter i en nemnd med beslutningsmyndighet er derfor utelukket fra å bli valgt, det samme er alle kommunalt ansatte.

Det er ikke småtterier til oppgaver kontrollutvalgene pålegges i en forskrift fra Kommunal- og regionaldepartementet:

• Fungerer de ulike virksomhetene godt nok? Kan de vise til gode nok resultater, når det tas hensyn til ressursbruken deres og oppgavene?

• Blir lover og andre bestemmelser fulgt på alle områder av kommuneforvaltningen? Og blir alle vedtak fulgt opp?

• Er alle verdiene i kommunen godt nok sikret, har kommunen god nok intern kontroll?

Alt dette kalles forvaltningsrevisjon.

I tillegg kommer den rene regnskapsrevisjonen, kontrollutvalget innstiller på om kommunens regnskaper skal godkjennes.

Heldigvis slipper kontrollutvalget å gjøre hele jobben selv, revisjonen er sekretariat.

De fleste kontrollutvalgene mener de bruker for mye tid på regnskapsrevisjonen og for lite på forvaltningsrevisjonen, viser en fersk undersøkelse.

NB: Kontrollutvalget skal ikke vurdere om vedtakene er politisk hensiktsmessige.

Det er administrasjonen og de politiske organene som har ansvaret for at alt fungerer bra og effektivt innen sitt arbeidsområde, og at lover og vedtak følges. Kontrollutvalget må først og fremst sjekke at alle disse andre har orden i sysakene sine, at de har tilstrekkelig gode rapporterings- og kontrollordninger.

Kommuneloven krever at kommunerevisor skal være ansatt. Det er altså ikke lov å hyre inn et privat revisjonsfirma. Fylkeskommunene og noen av de største kommunene har ansatt revisor selv. Den vanlige ordningen er imidlertid distriktsrevisjon.

Distriktsrevisjon betyr at flere kommuner bygger opp en felles revisjonsenhet, med eget styre. Noen distriktsrevisjoner dekker bare to–tre kommuner. Motpolen er Østfold, der alle kommunene tilhører samme enhet.

Skrevet av: Paul Aavik