Oslo sliter med å løfte elevene på videregående skole. Det viser årets skolebidragsanalyse. Illustrasjonsfoto: Berit Roald, NTB scanpix

Videregående skoler i Hedmark og Møre og Romsdal bidrar mest til at elevene fullfører

Det er fortsatt store forskjeller i hvor mye skolene, og ikke elevenes bakgrunn, bidrar til elevenes resultater.

Skolebidragsundersøkelsen

Resultatet for studieforberedende:
Tallene viser i hvilken grad elevene fullfører fordelt fylkesvis i henhold til landsgjennomsnittet:

Akershus +0,8

Aust-Agder -0,7

Buskerud +0,7

Finnmark -1,2

Hedmark +4,9

Hordaland -1,3

Møre og Romsdal +, 3,6

Nordland +0,9

Oppland +2

Oslo -1,8

Rogaland -0,8

Sogn og Fjordane +, 04

Telemark +0,8

Troms -0,7

Trøndelag -0,5

Vest-Agder +0,2

Vestfold -1,2

Østfold -0,6

Resultatet for yrkesfag:

Akershus -0,4

Aust-Agder +1,2

Buskerud 0

Finnmark -1,5

Hedmark +3,9

Hordaland -1,7

Møre og Romsdal +2,6

Nordland +1

Oppland +0,6

Oslo -5,7

Rogaland +2,3

Sogn og Fjordane +0,2

Telemark -1,2

Troms +0,3

Trøndelag -0,7

Vest-Agder -1,5

Vestfold -2,8

Østfold -1

En positiv verdi i tabellen indikerer at skolen bidrar mer enn landssnittet. En negativ verdi indikerer at skolen bidrar mindre enn landssnittet.

En negativ verdi betyr altså ikke at skolen bidrar negativt til elevenes resultater, men at bidraget er mindre enn landssnittet. Skolebidrag er en relativ størrelse, hvor alle skolene måles mot et landssnitt.

Kunnskapsdepartementet har bestilt skolebidragsindikatorer for videregående skole i fire år nå.

Bakgrunnen for rapportene er at resultater som for eksempel eksamener og nasjonale prøver ikke gir et fullstendig bilde av i hvilken grad skolene bidrar til elevenes læring.

Andre faktorer, for eksempel innvandringsbakgrunn, foreldrenes utdanning og inntekt har også betydning. Skolebidragsindikatoren viser med andre ord hvor mye den enkelte skole selv løfter elevene faglig. Ifølge SSB forklarer familiebakgrunn omtrent 30 prosent av variasjonen i grunnskolepoeng mellom elever.

Årets skolebidragsindikator har blant annet sett på i hvilken grad elevene lykkes med at elevene fullfører og består. De gir ikke svar på hvorfor forskjellene oppstår.

Hedmark klart best

På topp er de studieforberedende utdanningsprogrammene i Hedmark og Møre og Romsdal som bidrar mest til at elevene fullfører, med henholdsvis 4,9 og 3,6 prosentpoeng over landsgjennomsnittet. 

Skolene i Oppland og Akershus bidrar også positivt til at elevene består med henholdsvis 2 og 0,8 prosentpoeng over landsgjennomsnittet.

Mens de studieforberedende programmene i Oslo, Hordaland og Vestfold ligger under snittet med henholdsvis -1,8, -1,3 og -1,2 prosentpoeng.

Oslo, Hordaland og Vestfold på jumboplass

Mens Hedmark og Møre og Romsdal også gjør det best på yrkesfaglige utdanningsprogram, er det Oslo, Hordaland og Vestfold som inntar jumboplassen også her. Verst ut kommer hovedstaden, med -5,7 prosentpoeng under snittet.

I  fjor bidro skolene i Hedmark, Sogn og Fjordane og Akershus mest til elevenes læring på videregående skoler.

Hedmark pleier ikke skille seg ut positivt i skolemålinger. Fylket ligger for eksempel under landsgjennomsnittet både når det gjelder fullføring av videregående skole på normert tid og gjennomsnittlige grunnskolepoeng.

Det er Utdanningsdirektoratet som står bak årets indikator. 

Sanner: Fylkene må bidra mer

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) sier at undersøkelsen viser at det er store forskjeller i hvor mye skolene bidrar til at elevene fullfører videregående. Han mener det er viktig at skolene gjør mer for at flere fullfører.

– Jeg har en klar forventning om at fylkene særlig bidrar til å løfte de skolene som henger etter, sier han.

Regjeringen har satt ned en ekspertgruppe som skal se på hva som skiller skolene, og hvordan skoler og skoleeiere kan bidra mer til elevenes læring. Gruppa skal levere sin første delrapport i 2020.

– Regjeringen har som mål at ni av ti elever skal fullføre og bestå videregående opplæring innen 2030. Skal vi nå målet, må vi lære av dem som lykkes i dag, og finne og dele de gode tiltakene som virker, sier Sanner.

(©NTB)

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.